Vårt hjem <3 #Interiør

I dag har jeg lyst til å vise dere litt av vårt hjem <3 

For noen år siden ble jeg bitt av interiør basillen, men skjønte raskt at for å være med på denne bølgen måtte jeg finne en måte så det ikke ble alt for dyrt. Jeg har brukt mye tid og energi, men jeg oppdaget gjenbruk og det ble min vei. 

Du kan få den stilen du vil uten å bruke mye penger, men det er litt mer jobb enn å bestille det du vil ha i butikk eller på nett. 

Jeg elsker den rustikke stilen og har sikkert sagt det 1000 ganger før, men det er alltid den stilen jeg havner tilbake på. Jeg har hatt mange ulike stiler, men alle passer ikke til barn og dyr for å si det sånn. Den svarte stilen ble for mørk for meg og den helt hvite shabby chic ble jeg lei av etter noen år. Den rustikke, brunt blandet med svart og grå/blå ble min favoritt. 

Tilbake til vårt hjem og hvorfor jeg har valgt denne stilen er fordi den passer godt med barn og dyr. Jeg trenger ikke være redd for at ting skal bli ødelagt for det er så massivt og grovt. Fargene dekker evt flekker og jeg trenger ikke være så redd for ting.

Jeg er veldig opptatt av gjenbruk, bruker lite penger på interiør, men samtidig får jeg tak i alt jeg vil ha 🙂 Finn.no og kjøp/salgsider på facebook er genialt. Her kan du selge det du ikke har behov for mer og kjøpe deg fine ting for en liten sum, GENIALT!

Hele stuen/spisestuen vår ( minus tv’en som gubben kjøpte) og kjøkkenet så koster alt av interiør 8500,- Det synes jeg er en god pris for her er det møbler og interiør fra bohus, home&cottage, riviera maison, skeidar, ikea, nille og kid. 

Alt på bildene er kjøpt brukt! Skriver bare hvor de er fra, men det er ikke kjøpt nytt 🙂

Elsker denne sofaen fra bohus med bord fra home&cottage, lysestaker fra riviera maison, puter/pels fra ikea og gardiner fra kid. 

Koselig å pynte opp bordet med noe nytt og gammelt.

Tv-kroken er møblert med møbler og interiør fra home&cottage, skeidar, ikea og arvegods fra svigermor. 

Kosekroken min består av stol fra Ikea, bord fra finn (usikker hvor det kommer fra), speil som er malt sort fra Ikea, elsker bilde fra kremmerhuset og den kule lampen fra finn.no (vidaXL tror jeg den er kjøpt )

Spisestuen består av bord fra skeidar og stoler fra bohus. Det store bilde på veggen er fra Ikea. 

Her er en kommode fra home&cottage som rommer utrolig mye. Er litt usikker på hvordan jeg skal ha det oppå kommoden.

Dette er det første du ser når du kommer i gangen vår. Det kule fatet av tre er funnet ute i naturen, stjernene fra home&cottage og lampen fra finn.no (vet ikke hvor den er fra) Elsker å bruke gamle norgesglass som vase til tulipanene <3 

Kähler vasene synes jeg er så fine og har alltid elsket blått. Det er gjennomgående i huset <3 Speilbrett fra nille og stjernelysestaken vet jeg ikke hvor er fra. 

Her er bilder fra kjøkkenet vårt. Koselig rundt bord med stoler, alt fra home&cottage. Lampen fra Lene Bjerre og teppe fra elloshome.

Ja her er et innblikk i hvordan vi har det. Jeg synes det er så fint at man kan kjøpe ting brukt og ikke trenger å bruke masse penger på interiør som er nytt. Jeg vil tørre å påstå at jeg er like fornøyd nå som jeg ville vært om alt var nytt fra butikk.

Er det flere som elsker gjenbruk? 

Ha en fin dag der ute og nyt fredagen!

Maya 

 

Livet traff meg.. <3

Jeg sitter med musikk på ørene, jeg skal prøve å få til et innlegg. Det har stoppet opp litt og i går greide jeg ikke skrive noe som helst, jeg orket ingenting. Enten så ligger jeg på sofaen å ser på tv eller så sover når jeg er alene hjemme, prøver å samle litt krefter til ungene kommer hjem.

Livet traff meg da jeg kom hjem.. Jeg fikk en reaksjon. En reaksjon på det som skjedde og alle følelsene bare veltet opp. Det føles som om jeg har blitt truffet av en lastebil. Så fort jeg anstrenger meg litt eller pusher meg litt så kommer hodepinen. Matlysten er borte, drivet til å gjøre noe i huset er borte, alle krefter jeg mobiliserer i løpet av dagen bruker jeg på ungene når de kommer hjem. Det er en ny hverdag for ungene når mamma er mye sliten, jeg prøver å forklare litt, men det er ikke så lett å forstå..

Jeg har fine folk rundt meg som oppmuntrer meg.. og i dag når jeg våknet fikk jeg en melding fra Godt levert. De hadde kommet med en levering i postkassa. Juice, ferske rundstykker og skolebrød ble satt fram på kjøkkenbordet. En herlig overraskelse fra de to flotteste damene som jeg jobber med! Takk damer, dere gjorde at starten på dagen ble helt fantastisk <3

De siste innleggene har handlet mye om sykdom, at jeg har vært sliten og at livet er litt utfordrende. Ja, jeg kunne lagt ut masse fine bilder og sagt at alt var bra, men det er det dessverre ikke. Jeg er heldig og det er ikke noe alvorlig med meg, men det betyr ikke at det er vanskelig. Jeg føler meg helt hjelpesløs, dårlig samvittighet for ungene mine, jobb og jeg skal gjøre alt for å komme meg raskest mulig på beina igjen..

Nå skal jeg en tur til lege og få litt oppfølging etter sykehusbesøket. Jeg ville ha begynt å jobbe i morgen, men ser at det ikke er en god løsning.

Jeg skal prøve å komme meg litt ut, gå turer og samle energi så får jeg se hvor jeg er på mandag.

Ha en fin dag <3

Maya

Sola skinner, innlegg nummer 200 og jeg fikk de svarene jeg håpet på!

Kom inn på Ahus i dag tidlig og ventet på svar fra legene. Jeg var ganske spent og heldigvis fikk jeg de svarene jeg håpet på. MR’en var fin og jeg kjente at det falt mange kilo av skuldrene mine. Hva dette kom av er det ingen som vet, men om det skulle skje igjen så må det tas noen flere prøver. Jeg krysser fingre og tær for at jeg aldri kommer til å oppleve noe som dette igjen.

Etter 7 dager på sykehus er jeg endelig utskrevet, men med forbehold om at jeg må ta det med ro, slappe av og la kroppen få komme tilbake til seg selv igjen før jeg starter for fullt. Nå gleder jeg meg til å komme hjem og være hjemme, ikke måtte tenke på å stresse tilbake til sykehuset dagen etter, men det skal sies at jeg er veldig takknemlig for at vi har et system som tar seg av deg når man er syk.

Tenk at dette er innlegg nummer 200 på mayashjorne, bloggen begynner å ta form og mitt neste mål er å få 200 følgere på facebook. Jeg er nesten der, men mangler noen. Jeg skulle ønske at du som leser ville gi meg en tilbakemelding på hvorfor du følger, leser og synes at bloggen er verdt din tid? Det kan gi meg et innblikk på om det jeg skriver om er interessant eller kanskje jeg må tenke litt annerledes.

Målet mitt med denne bloggen er å vise livet til en helt vanlig dame, med et helt vanlig liv og alt kaoset som skjer hjemme hos oss. Det var litt som venninnen min sa i går ” Du viser at alt ikke er helt perfekt helet tiden. Ja, du får til mye, men også at det ligger mye jobb bak. Du er ærlig og viser oss en side av en helt vanlig familie med utfordringer, glede og sorger.” Jeg bruker bloggen til en arena for å uttrykke meninger og følelser rundt temaer som er viktig for meg også.

Tusen takk til alle dere der ute som er med meg på reisen via bloggen! Nå stikker jeg hjem også kommer det nok flere innlegg framover da jeg endelig har funnet gleden ved å skrive igjen 🙂 

Nyt sola og vårfølelsen tross haugevis av snø <3

Maya 

Søndag ..

Dagen i går startet bra og jeg var positiv, men utover dagen nærmet jeg meg mer og mer kjelleren. Til slutt var jeg der, og etter å ha ventet i 8 timer på Mr fikk jeg beskjed om at det ble ikke noe allikevel. Neivel tenkte jeg og fikk Joar til å hente meg, vi dro på McDonalds, men humøret var på bånn. Vi kom hjem sent. Hodepinen kom mer og mer snikende, jeg kjente at nå skjer det igjen! Jeg la meg med Jesper klokka 19 og våknet igjen 22.45. Da ble jeg bare lei meg for at den kvelden hadde gått med til å sove istedenfor å være sammen med Joar, kroppen spilte ikke på lag og vi ble sittende å se på tv til langt på natt..

Jeg våknet opp 5 i dag og humøret var bedre. Kroppen spilte ikke helt på lag og var vond, men jeg tenkte at når jeg kommer meg på Ahus kan jeg sove litt. Da jeg kom meg på Ahus var sengen min satt ut på gangen.. digg! Så her sitter jeg midt i gangen og er skikkelig trøtt og sliten, det blir jo ikke til at man slapper av når folk går forbi hvert andre minutt.. 

Her sitter jeg da i gangen og skriver på innlegget du nå leser 🙂 

Det bare å manne seg opp, tenke positive tanker og prøve å komme seg igjennom dagene med de mulighetene man får. Jeg må bare være positiv i dag, tenke at jeg er heldig som får hjelp og har det bra med tanke på alt som har skjedd. De mørke tankene kommer fort når man er i kjelleren og tanken på at de finner noe som ikke er som det skal skremmer meg. Jobben surrer i hodet, alt surrer i hodet og jeg føler meg helt hjelpeløs og får ikke gjort noe annet enn å sitte her, prøve å kvitte meg med alt det negative som presser seg fram..

Bildet ble tatt da vi kjørte til Ahus i dag og da slo det meg at også denne opplevelsen gjør meg sterkere.. 

Tar gjerne i mot tips om serier eller filmer dere kan anbefale til ei som sitter her på gangen 😉

Jeg fikk nettopp et varsel opp på telefonen min, og den siste måneden har bloggen min nådd ut til 3500 lesere og det er ny rekord. Det er så gøy! Tusen takk til alle dere der ute som leser, deler og kommenterer 🙂 

Jeg har hatt tid til å lese en del saker på sosiale medier den siste tiden og jeg vet at det å skrive blogg ikke blir sett på det som mest intelligente man gjør. Det snakkes mye om at man er et forbilde for mange der ute og det er folk i alle aldre som har tilgang på det som legges ut, viktig å tenke på at noen er ikke påvirkelige i det hele tatt mens andre aldersgrupper er veldig påvirkelige. Jeg håper bloggen min gir gode holdninger til dere der ute og det jeg tar opp/uttrykker er med på å skape trygghet og ikke usikkerhet. Det er i ihvertfall det som er målet <3

Nå er det frokost og jeg håper at dere kan høre fra meg litt mer positiv i morgen!

Nyt en snørik dag med de du er glad i <3

Maya

Lørdag <3

Da er jeg tilbake på Ahus, men nå er jeg litt ferdig med å skrive om dette stedet. Nå vil jeg heller skrive om den fine kvelden jeg hadde i går. 

Jeg kom hjem på permisjon i går, og jeg er heldig som har verdens snilleste mann som kom å hentet meg, kjørte til Aurskog og tilbake på jobb. Da fikk jeg et par timer alene før Jonathan kom hjem fra skolen.En fantastisk følelse å være hjemme, men også en vond følelse for sist gang jeg var hjemme var jeg livredd for at jeg skulle dø.

Jeg ordnet og fikset litt, bare koste meg med det å kunne gjøre noe igjen. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg måtte gjøre om der stolen sto tidligere. Jeg flytte på den slik at det ble litt forandringer enn siden sist jeg satt i den. Gjorde om på interiøret bare slik at det føltes mer riktig. 

 

Elsker hvordan den lille kroken min ble <3  

Jeg trengte luft så bestemte meg for at når Jonathan kom hjem skulle vi hente Sofia i barnehagen. Da Jonathan kom hjem var han så glad når han så meg og jeg spurte han om han kunne hjelpe meg litt, og da kom det “Slapp av du mamma, jeg er hjemme jeg nå.. ” Verdens fineste gutt! 

Lillemor ble så glad da jeg kom, stakkars lille venn har nok hatt det vanskelig mens mamma har vært på sykehuset. Litt ekstra sår og lei seg i barnehagen, men de er flinke med henne i barnehagen og hun får alt det hun trenger av trygghet og kos.

Da jeg fikk henne opp på fanget bare koste hun meg lenge, ga meg et stort smil og viste meg de fine sokkene sine! Lille vakre venn som jeg har savnet deg <3 

 

Hentet denne lille hjerteknuseren i barnehagen <3 

Jonathan hadde med seg kusinen sin hjem og det var koselig, vi gikk en rolig tur på butikken, kjøpte litt småting og gikk hjemover. Vi bestemte oss for å bestille mat, så ungene ventet og tok med maten hjem mens jeg og lillemor gikk i forkant. 

Det var en fin kveld med mye kos. Jeg og Joar fikk litt tid sammen i sofaen med en film på tv, levende lys på bordet og litt godt å spise. Det er slike stunder som er verdifulle, det trenger ikke være så mye bare vi er sammen. Vi var enige om at det var godt at jeg var hjemme igjen, bare for en kveld <3 

Jeg sitter å ser ut av vinduet, verden begynner å våkne og jeg har på følelsen at dette blir en fin dag tross at det ser ut som det blir en del venting, men det gjør ingenting etter den kvelden jeg hadde i går <3 

Håper dere får en fin lørdag! 

Maya 

4 dagen på sykehus og frustrasjonen sniker seg på, men nå nærmer jeg meg MR ..

Jeg er fornøyd med alle de flotte menneskene som jobber på sykehuset, det er ikke de som gjør meg  frustrert og lei meg.

Det er etter mange dager med venting på MR som gjør at jeg nå begynner å bli lei meg, frustrert og sint. Jeg får det mest sannsynlig i morgen, men i dag har jeg bestemt meg for at jeg skal  hjem til ungene mine og mannen min. Nå har det akkurat vært legevisitt og jeg får lov til å dra hjem, men må være på Ahus åtte i morgen tidlig!! Jeg er veldig glad for at de tar meg på alvor og ikke vil at jeg skal dra før de vet hva som er galt (om de finner ut av det, for det er heller ikke sikkert).

Uten at jeg skal stille noe diagnose på meg selv så skal jeg ikke si at de siste 8 månedene har vært uproblematiske og ting har vært vanskelig. Jeg er ei dame som tåler mye og gir meg ikke om jeg møter motgang, men jeg innser nå at jeg burde tatt mer vare på meg selv. Jeg burde roet meg ned når jeg har kjent at dette er tungt, istedenfor å bare fortsette og tenke at jeg kan hvile når jeg blir gammel.

Alle mennesker har noe i ryggsekken sin og jeg er ikke noe unntak. Det som er viktig å finne gode løsninger på det man har i sin sekk, og det er jeg i ferd med å gjøre nå.. Noen avgjørelser kommer til å koste mer enn andre, men mine barn skal ha en mamma som er tilstede og har det bra. Noen vil nok kalle meg egoistisk, men det er på tide at jeg ikke tenker på hva alle rundt ønsker å mene om meg..

Jeg fikk en utrolig hyggelig melding tidligere i uken som ga meg litt å tenke på, og der sto det: Riktig god bedring <3 også tøffinger kan gå ned for telling. Dette er viktigst nå, ta tiden det trenger.

Nå gleder jeg meg til å se barna mine, holde rundt dem og bare bruke tid på dem <3

Herlighet, ikke visste jeg at savnet av de nærmeste skulle være så stort og sette i gang så mye følelser som det har gjort. Det har vært alt fra latter, gode samtaler med ulike romkamerater og sykesøstre, glede, smil, savn, frustrasjon, følelsen av å være mislykket,tristhet, ensomhet og mange tårer når Joar og ungene har dratt!

Dette bildet sier så mye, og jeg har skjønt i denne perioden at jeg går ikke alene når ting er vanskelig og vondt.. <3 

Nå pakker jeg sakene mine og venter på Joar <3

Maya 

Ny dag med nye muligheter <3

Jeg sitter fortsatt i senga på Ahus med musikk på ørene. Joar kom med Pc-en i går og det var deilig å kunne se litt på serie før jeg sovnet. 

Jeg har nok vært litt tøff i trynet og ment selv at jeg har vært mer klar for å reise hjem en det jeg egentlig er. Etter at Joar, Sofia og Jesper var her i 25 minutter i går så var jeg så sliten at jeg måtte legge meg å sove litt før kvelden kom. Jeg var helt tom for energi og tenker nå at nå får jeg bare være her til jeg kommer meg litt på beina. Det er nok en litt annen hverdag som kommer når jeg setter beina innenfor dørstokken hjemme, men kommer nok til å ta ting med ro framover. Alt må ikke være på stell absolutt hele tiden og den energien jeg har skal jeg bruke på ungene mine <3

Det er det aller verste med alt dette, savnet etter disse tre urokråkene som setter livet mitt på hodet og gir meg tonnevis av gråe hår 🙂 Jeg har pratet med de på telefon og det er ikke bare lett at mamma er borte så lenge. “Mamma jeg gråt i barnehagen i dag fordi jeg savnet deg”, sa Jesper til meg i går. Jonathan: “Mamma, når du ikke er her kommer jeg nesten for sent på skolen hver dag! jeg klarer meg ikke uten deg!”.. Jeg må le også da, da ser man hvor mye man betyr for tryggheten og hva de er vant til i hverdagen. Joar gjør en fantastisk jobb, og stakkars mann han har litt å stri med om dagen. Tre barn, på tre ulike steder, turdager, svømming, gym, klubben, treninger og meg i tillegg som sitter å maser og ber han huske på alt 😉 

Jeg savner jobben og ungene mine der også. Det er jo en stor del av livet mitt, og når sånne ting som dette skjer ser jeg hvor mye jobben min betyr for meg, hvor mye jeg savner den. Etter å ha fått den fineste meldingen av de søte små i klassen min i går kom tårene kjapt, koselig at de savner meg <3

Det må jeg virkelig si at jeg har sett hvor mye folk bryr seg den siste tiden, det tikker inn meldinger både sent og tidlig, mange ringer og hører hvordan det går, og om det er noe de kan gjøre. Tusen hjertlig takk for alt dette, det betyr mye <3

Nå er det snart frokost og når jeg er her så har jeg god tid til bloggen, så hvem vet kanskje det kommer et innlegg til i løpet av dagen.  Jeg husker hvor usikker jeg var på dette med bloggen, men i dag er jeg glad for at jeg turte. At den ikke er så stor er ikke så farlig, men den gir meg så  mye tilbake.

Takk til dere som leser, deler og følger med <3

Ha en fin dag der ute!

Maya 

Dere er unike! #helsevesenet

Jeg ligger fortsatt her i senga på A-hus. Ikke mye er forandret og de kan ikke gi så mye svar. Jeg merker at å ligge i en seng og skulle ta livet med ro, det er ikke noe for meg. Jeg kan ikke huske sist jeg var så rastløs..MEN nok om meg,  nå vil jeg bruke bloggen min til å skrive noe om den fantastiske jobben som folk i helsevesenet gjør!

Det er ofte skrevet om det norske helsevesenet på sosiale medier. Det er ofte ikke veldig lystbetont lesning. Jeg skjønner at mye kunne vært gjort annerledes i forholdt til det administrative, men jeg vil skrive om dere folka på gulvet. Dere som gjør alt for at vi som trenger litt ekstra hjelp skal få det 💗

Til deg som tok telefonen når jeg ringte legevakta på Bjørkelangen litt desperat og redd en mandag kveld, takk for at du var så rolig. Du gjorde meg trygg på at valget om å ringe var riktig, du tok meg på alvor.

Til deg på 113 sentralen, takk for at du fikk meg til å puste og fokusere på noe bra når jeg egentlig var livredd!

Til dere flotte karene som kom med ambulansen, dere var rolige, flinke og utrolig herlige folk. Takk til deg som satt bak med meg og ga meg spypose, servietter og pratet om masse rart slik at jeg glemte at alt var skummelt 💗

Til dere på Akutten, dere var raske og flinke med alt dere gjorde. Dere oppdaterte meg på alt som skulle skje hele tiden så alt ble mindre skummelt. Til legen som jobbet på Akutten mandag kveld, det hjalp at du fikk meg til å le, samtidig som du fikk meg til å forstå alvoret i situasjonen.

De siste dagene har jeg opplevd, sett og hørt en del ting som har foregått i korridorene. Noen ganger har jeg tenkt, hvordan greier du å møte folk positivt når de snakker nedlatende, kjefter og klager til deg gang på gang?

Hvordan orker du å møte folk med et smil når du får all kjeften fordi de må vente litt ekstra på det de skal?

Jeg hører at du går opp og ned korridorene, du smiler til meg når du titter inn til meg når du går forbi, noen ganger tar du et par skritt tilbake for å høre om alt er bra med meg, selv om noen er lettere irriterte for at du bruker alt for lang tid på det du skal hente.

Jeg hører du prater med en gammel mann som har en del på hjertet, du lytter tålmodig og gir han den oppmerksomheten han trenger der og da. Kanskje han er redd og trenger å tenke på noe annet, du gir han den tryggheten.

Du kommer når klokka ringer, du smiler og lurer på hva som er galt. Du henter det som jeg trenger, om det er smertestillende eller et glass vann.

Det er ikke bare denne gangen jeg har gode opplevelser fra sykehuset. Etter tre barnefødsler, en gallesteinoperasjon og epilepsidiagnosen til mellomste gutten vår. Dere møter oss der vi er og viser både omsorg, humor, medfølelse, sympati, alvor, trygghet og smil 🙌🏻

Til dere som jobber her på sykehuset, takk for den jobben dere gjør. Dere fortjener ros og positiv oppmerksomhet for dere er unike og den jobben dere gjør er unik 💞 

For meg er dere hverdagshelter og hvis du som leser dette innlegget er enig med meg, så del da vel?

De som jobber i helsevesenet bør få en klapp på skulderen og høre at den jobben du gjør betyr mye for andre 💙 

Maya 

 

Når alt blir snudd på hodet en helt vanlig mandagskveld💗

Her ligger jeg i sykehusklær med nåler i armen.. Fresh er jeg langt i fra å være, men det går bra! 

Dagen i går var som alle andre mandager. Jeg var sliten etter jobb, men ikke mer enn vanlig. Jeg spiste middag og etter det kjente jeg at jeg hadde vondt i hodet. Jeg tok to paracet og 30 minutter senere smalt det. Hodepinen eskalerte og jeg ble sittende i stolen kvalm, svimmel og utafor.

Dette kan ikke være normalt tenkte jeg, det presset mer og mer i hodet. Jeg ringte legevakta som sendte ambulanse.. Plutselig sto det to flotte karer i stua og lurte på hvordan det gikk med meg. Jeg husker ikke så mye, men en tanke slo meg, og det var hvor rotete det var her hjemme 🙄

Alt gikk så fort, turen inn til A-hus, akutten og plutselig var jeg kjørt opp på nevrologisk etter en del prøver og jeg bare sovnet. Natta var lang, hodepine, kvalme og uvelhet snek seg på meg så fort jeg våknet.

0545 ble jeg kjørt for å ta en spinalundersøkelse.. Det gikk ikke helt knirkefritt og vondt som fy, men alle gode ting er tre 😊

Dagen i dag er tilbragt i senga og jeg orker ikke stort. MR er bestilt, men når den blir vet jeg ikke.. Mandagen ble snudd opp-ned og alt blir satt i perspektiv når ting blir så usikkert som det ble i går. Heldigvis ble jeg tatt på alvor og jeg får ikke rost de menneskene som tok vare på meg i går nok! De var trygge, gode, omsorgsfulle, varme og respektfulle mennesker som er utrolig gode i jobben sin. De klarte å roe ned ei litt hysterisk trebarnsmor hvor tårene kom temmelig kjapt. Tusen takk 💞

Nå logger jeg av!

Maya

Noen ord om det å være mamma <3

Da er vi kommet hjem fra hyttetur, og etter 3 timer i bil er det godt å ha fått pakket ut. Jonathan forsvant rett opp på fotballbanen med en kamerat og Jesper gikk til ei venninne i gata. Fint at de har noen de kan være sammen med <3 

I dag har jeg lyst til å skrive om det å være mamma. Jeg synes det er vanskelig. Det er ofte mye følelser i spill og hele tiden skal man ta de riktige valgene.

Jeg er streng, og her hjemme har vi klare regler for hvordan vi vil ha det. Vi er opptatt av at ungene våre skal være høflige hvor enn de er, og skal behandle andre med respekt. De er gode på det, men det hender jo at det glipper av og til. Det som er fint da er at de kan si at de har gjort noe som ikke er greit, og at vi da kan ordne opp med de det gjelder. Ærlighet og det å stå for sine egne handlinger er verdier som vi setter høyt. 

Jeg leser jo artikler og hører ting om hvordan man bør være for at ungene skal bli hørt, sett og forstått på riktig måte. Her hjemme så er det faktisk slik at vi kan krangle høylytt, si litt dumme ting og være irriterte på hverandre, men vi sier alltid unnskyld. Både voksne som barn. Det synes jeg er viktig, at vi voksne også klarer å si unnskyld til et barn når vi vet at vi burde gjøre det.

Det er ikke så lett å være mamma eller pappa, og jeg merker at det å være førstegangsforelder er noe helt annet enn det å være mamma til tre. Hva er annerledes? Nå kan jo jeg bare snakke for meg selv og hva jeg synes, men det at man er mindre redd for å gjøre feil er en stor forskjell. Det kan jo være at man ser at de to eldre brødrene har vokst opp til å bli fine gutter med mange gode kvaliteter i ryggsekken, og at det er bra nok det vi har gjort med de. Alder er en vesentlig faktor, jeg er tryggere på meg selv. Tid, man har ikke så mye tid til å bruke på det enkelte barnet når det blir flere, og de må greie seg mer selv i forhold til enkle ting jeg vet de mestrer. Dette ser jeg også er med på å skape trygghet, både hos meg og dem. 

Nei ikke vet jeg om det man gjør er riktig, men jeg tenker at man har en magefølelse på om det man gjør er bra eller ikke. Responsen fra barna pleier å være ganske direkte her i ihvertfall. “Mamma, er du stressa?” når jeg hører den av eldstemann er det bare å gire ned for da er mamma litt for varm i pæra 😉 Eller når mellomste spør: “Mamma hvorfor var du streng i stemmen nå?” eller gir tilbakemeldinger på noe som har skjedd:  “Nå har vi hatt det fint sammen, mamma!”.

Det er fint at de gir tilbakemeldinger synes jeg, og det oppfordrer jeg de til å gjøre også.

Målet mitt som mamma er at barna mine skal være trygge, oppleve kjærlighet, ha forutsigbarhet og faste rammer i livet. De skal ta hensyn/vise respekt til andre rundt seg.
Dette er gode ting å oppleve i barndommen, men også å ha med seg videre i livet! <3

Hva synes du er vanskelig ved å være mamma?

Nå skal jeg dusje, lage middag også ut en tur. Vi snakkes!

Maya