Det ble rett og slett for vanskelig for en liten gutt på 6 år <3

Mange har tatt kontakt og lurt på hvordan det gikk med den lilla sekken, og her kommer en liten oppdatering <3 

I går var første skoledag og det var mye spenning rundt denne dagen. Morgenen startet fint med smil og sommerfugler i magen. Sekkene sto klare og alt lå til rette for en fin dag! 

Jeg dro på jobb for å møte min egen klasse før jeg skulle følge min egen førsteklassing til sin aller første skoledag. Joar var hjemme og jeg skulle møte de på skoleplassen klokka ni.

Jeg sto på skoleplassen klokka ni og ser de to komme hånd i hånd nedover gangveien. Jeg ser det med en gang, hele kroppsspråket sier at det er noe galt! Jeg ser Joar bærer sekken og tenker at nå er dette blitt vanskelig. Det var riktig, for en liten gutt kommer mot meg med tårer i øynene. “Hva er det?” sier jeg. Han får frem at det er så skummelt med sekken og at han er veldig lei seg. Jeg visste jo at dette var en mulighet, og hadde en back-up sekk på kontoret. Vi fant ut at i dag bruker vi den andre sekken og lar den lilla stå på kontoret resten av dagen.

Jeg er oppmuntrende og sier at dette går bra! Jeg forstår at dette er vanskelig. Vi gir hverandre en klem og sier at vi er glad i hverandre, vi går ut på skoleplassen til pappa. Vi blir enige om at pappa må være den kuleste pappaen i hele verden som går med enhjørning på t-skjorten sin foran alle de andre voksne <3

Førsteklasse har  time og jeg går inn på kontoret, sekken ligger slengt på gulvet og jeg tar den opp. Da ser jeg at han har revet av alle de fine merkene slik at sekken skal bli mer nøytral! Da kommer tårene, og jeg vet at dette valget ble rett og slett for vanskelig en gutt på 6 år! Det er allikevel riktig for oss at han fikk ta valget selv.. <3 

Første skoledag går bra og jeg bestemmer meg for at vi ikke snakker noe mer om dette før han selv er klar for det.

Kvelden kom etter at vi hadde hatt pizza fest og kost oss sammen. Jeg driver ute på terrassen med et av mine prosjekter, og jeg merker at han kommer.

“Mamma?” Ja, sier jeg. “Kan alle like alt?”. “Ja selvfølgelig”sier jeg.

“Mamma?”. Ja, sier jeg igjen. ” Tror du det er noen på skolen som sier at det finnes jente og gutteting?”. Jeg blir litt overrasket og svarer at det er nok noen, men det er jo ikke slik det egentlig er. Han nevner noen navn på eldre elever som har vært hyggelig mot han, til og med når han sa han hadde en lilla sekk. “Der ser du! Det er veldig mange snille barn på skolen som kommer til å synes at den er fin” sier jeg.

Vi prater litt løst og fast rundt dette, og jeg sier at du må velge det som er riktig for deg. Det er ikke viktig hva vi voksne synes eller andre barn. Etter en stund spør jeg: ” Vil du bytte den i annen sekk slik at du kan få en annen?” Han svarer: “Nei, det kan jo hende jeg skal bruke den”. Vi sier oss enige at den kan stå på plassen sin i hylla på rommet så ser vi an om den kanskje blir med på skolen en annen dag. 

Første skoledag var fin og jeg hadde en fornøyd gutt tross at den startet litt vanskelig. I dag bruker vi den blå og svarte sekken fra Bergans og det gjør vi helt til han bestemmer seg for noe annet <3 

Maya

Et tomt klasserom og en spent lærer <3

Jeg sitter i klasserommet og er både svett og sliten etter å ha holdt på i mange timer. Jeg har ikke gjort alt i dag, men tatt det over noen dager. Både arbeidsdager og fritid er blitt brukt.

Jeg ser utover og det føles bra, alle 18 pultene står klare med nye navnelapper for anledningen. Anledningen? Ja, skolestart. Skolestarten er en viktig del av skoleåret. Det er viktig med en god start, enten om du skal starte i 1. klasse eller skal opp i 6. klasse. God start er viktig uansett. 

Mange unger er spente, glade og fylt av forhåpninger når de møter på skoleplassen i morgen. Mange er fylt med forhåpninger om året de har i vente. Mange gleder seg til å se venner og lærere, komme tilbake til rutiner. Jeg skriver mange, for jeg vet at det er nok ikke alle som  deler disse forhåpningene for skoleåret eller gledene ved å være tilbake. Det er trist, og jeg har lest en del artikler den siste tiden om hvordan vi kan oppfordre barna våre til å ta vare på hverandre.  Her hjemme snakker vi om det nesten hver dag. Hva har du gjort for å være en god venn i dag? Et enkelt spørsmål som kan få både barn og voksne til å reflektere over sin egen oppførsel.

Tilbake til klasserommet, for det er jo her mye skjer. Jeg ser på de blå permene med nye etikketter for året. På tavla henger det to plakater, arbeidsplakater. Litt bortenfor henger det noe som også er nytt. Klassevenn. Ordet klassevenn er fint. Rundt ordet henger det små viktige ord og setninger.Ord som respekt, inkludering, ansvar, omsorg.. Disse skal minne deg på å være en god venn og et medmenneske hver eneste dag. Det er viktig!

I vindu sitter en sliten bamse som har vært med på en del gjennom disse årene, Daniel Dinosaur. Gleden er stor når han får være med deg hjem for helgen.. <3 Blir spennende om han skal være med noen hjem dette året 😉 

Helt bakerst henger det store fargerike bokstavplakater på veggen: “Velkommen til 4. klasse”. Ja for de 18 som kommer for å ta meg i hånda og gi meg et varmt smil i morgen skal opp i 4. klasse. Tenk, dette er fjerde året som lærer for denne fine gjengen. 

 

En spent lærer som gleder seg til å møte elevene sine igjen i morgen <3

Maya 

Hektiske dager ⭐

De siste dagene har flydd avgårde og mye har skjedd! Hverdagen er i gang, og jeg kjenner at det er helt greit. Hektiske dager med jobb, barnehage, SFO, fotballkamper, fotballtreninger og alt annet som er full gang!

Den siste uka har jeg fått gjort en del forandringer hjemme sammen med to fine damer! Tusen takk Nina og Louise som hjalp en litt stressa mamma å få alt ferdig i tide❤

Tilbake til prosjektene mine .. Jeg hadde en del planer da sommerenferien startet og noen fikk jeg gjort, og noen står fortsatt igjen!

Gangen er pusset opp etter å ha vært et prosjekt som har blitt utsatt og utsatt. Malte en vegg i fargen OSLO. Elsker den fargen! Resten ble malt hvitt.

Vi har bygget et rom til mellomste oppe og det var en løsning som ble tatt godt i mot av eieren selv.

Huset er vasket utvendig. Det samme med terrasse og dukkestue. 

Alle innerdørene er malt og hele taket i 2. Etasje er vasket ned! Barnerommene er oppgradert med nye tepper og en del møbler ⭐

I går laget jeg meg et nytt tv-møblel med drivved jeg selv har plukket. Tv- benken fikk jeg gratis på finn! Elsker gjenbruk❤

Det gir en god følelse å være ferdig selv om jeg vet det står igjen en del ting enda!

Kos dere videre denne fredagen, og jeg ønsker dere en god helg ⭐

Maya

 

Siste dag!

Tenk da er sommerferien over, og det virker som det var i går jeg kjente solen steke i ansiktet og visste at nå var det en lang ferie som ventet!

Jeg klager ikke på noen måte, og jeg må si at årets sommer har virkelig levert. De tre ukene på bilferie i Norge var et eventyr av de sjeldne og alle de fine tingene vi fikk oppleve sammen. Vi har vært på små utflukter med både venner og familie. Vi har tatt kveldsbad, spist masse god mat og virkelig bare nyte at vi kan gjøre det vi har lyst til.

En gutt har begynt på SFO, og lillesøster har begynt i ny barnehage. To gutter vent spent til skolestart med nye sekker, en lilla og en grønn. En skal opp i 5. klasse med ny lærer og en i 1. klasse, helt fersk på skolen.

Jeg skal opp i 4. klasse med min klasse og det blir spennende. Blir koselig å møte elevene igjen <3

I sommer har det også skjedd mye på bloggen og jeg vet at det kommer til å skje mer, så vi har spennende tider i møte.

Ved hver oppstart setter jeg meg noen mål for høsten, og jeg har gjort det denne høsten også. Jeg vil ikke dele alle målene her enda, men det er snakk om forandringer i forhold til meg selv 🙂 Nei, jeg er ikke gravid, ikke alvorlig syk og skal ikke skilles, just saying!

Spennende å se hva denne høsten bringer, i fjor på denne tiden fikk vi en del overraskelser og jeg håper at det ikke er så mange av disse i år!

Ønsker dere en finfin dag, her skal vi nyte siste rest av ferien før det setter i gang i morgen 🙂

Maya

Takk for denne gang, sommerferien 2019 var en av de beste! <3 

Mayashjorne <3

Jeg er May Liss, personen bak bloggen mayashjorne.

Mamma til tre vakre barn først og fremst, men også kone til en herlig mann. Jeg er lærer og vært det i 12år. Jeg elsker interiør og gjenbruk. Jeg er ikke så glad i å trene, men klarer hvis jeg vil! Jeg er ikke veldig opptatt av sminke og kropp. Jeg står på, er ikke redd for å ta i et tak og gjør alt for de rundt meg skal ha det bra. Jeg vil si at jeg er en positiv person, men også ei dame med mye følelser. Jeg elsker å rydde og ommøblere, det gir meg en ro i kroppen. Det som er viktig for meg er at folk er snille mot de rundt seg og behandler hverandre med respekt. 

Vi bor i det jeg kaller dukkehuset, og ikke noe stort og fancy, men vårt <3

Vi kjører en eldre peugeot og er ikke rike. Vi er en helt vanlig familie og det som hører med under det. Her vil du møte kaos, men også mye latter og glede. Vi viser følelser, gråter og er sinte. Vi er en ekte fotballfamilie og Liverpool er laget, men om noen vil danse ballett er det også helt greit 😉

Vi er engasjerte i det vi driver med, og høyt konkurranseinstinkt vil du finne hos hele husholdningen. 

Det hele startet for noen år tilbake, da jeg satt meg ned å laget min egen blogg. En blogg som skulle inspirere, motivere, være ærlig og vise innsiden av en helt vanlig familie. Jeg husker jeg synes det var skummelt. men i dag er jeg veldig glad jeg tok steget. 

Bloggen har gitt meg så mye, og da mener jeg ikke materielle ting. Jeg Den har gitt meg alt av følelser, den har gitt meg selvtillit, trygghet og satt fokus på ting som jeg synes er viktig.

Jeg synes det er viktig å være ærlig i forhold til det jeg skriver, og jeg står for det jeg legger ut. Bloggen vokser for hvert år og det blir stadig flere lesere. Jeg bruker mye tid og energi i det jeg skriver, og barna mine skal kunne lese innleggene når de blir eldre, og da er det viktig at det er noe de kan være stolte av og ikke flaue over.

Det skjer mye ting på bloggen om dagen og det er veldig morsomt.

Jeg vil oppdatere dere etterhvert!

Ønsker dere en fin kveld videre 🙂

Maya 

Overveldet, glad og utrolig stolt!

Jeg sitter på kjøkkenet i mørket,og store deler av huset er snudd opp- ned. Her står møbler midt på gulvet, malekoster og spann står der jeg forlot de og klær henger litt overalt. Det er ofte slik når jeg tenker mye på noe spesielt, eller trenger å få utløp for ting. Denne gangen var det artikkelen i NRK som fikk meg til ville pusse opp gangen og bygge et rom til Jesper, og ommøblere midt på natta!

Jeg sitter her å tenker på de siste dagene, og tenker at FOR en mottagelse av folk rundt om i Norge, og i nærmiljøet. Jeg har fått meldinger på telefonen, facebook og messenger av både kjente og ukjente, som sier at dette er viktig! Ja det er viktig, og når jeg tenker på det så kommer tårene raskt og jeg kjenner en overflod av følelser som vil ut.

I to uker jobbet vi godt med artikkelen, og hadde daglig kontakt. Jeg må virkelig få rose Elisabeth Grøndahl i NRK, for ei dame! Hun hørte på meg, både det som var lett og det som var vanskelig. Hun kom på besøk og vi jobbet med artikkelen sammen, hun fikk meg til å føle meg trygg! Dette var ikke noe hastverk og ikke før alt var riktig kunne den publiseres.

Så ble den publisert og i skrivende øyeblikk har den 158 000 lesere, og antageligvis har flere lest den, fra samme enhet. Den er delt 165 ganger fra NRK sin facebook side, pluss en del fra min side og andre deler fra de som først delte. Den har over 500 kommentarer og ca 1300 likerklikk på NRK sin facebook.

Vi er overveldet. Det er viktig å få fram, for jeg og Joar har hele tiden snakket om hva som er greit og han har godkjent det som er ute. Det er jo slik at det er jeg som skriver bloggen og jeg som opplevde situasjonen i forhold til kjøp av ny sekk, og derav naturlig at det var jeg som fikk navnet mitt i artikkelen, både på godt og vondt. Ja, det har vært noen troll og det var jeg forberedt på.

Noen lurte på hva pappaen mente og det er jo naturlig. Han har vært med hele veien.

Noen mente at jeg burde skrevet om det generelt, men da er mitt spørsmål: Ville det blitt så  følsomt, sårt  og virkelighetsnært som det jeg opplevde i den bokhandelen? Vi har tatt en vurdering på at eieren av sekken vil se viktigheten senere. Han ser det i dag, og han smilte da jeg fortalte han om Beckmann. Tenk en gutt på 6 år som går foran som det tøffeste forbildet for mange små gutter og jenter som elsker farger! Jeg, vi, er SÅ STOLTE!

Noen lurte på om jeg hadde dårlig selvtillit. Da hadde jeg nok latt være å gå til media, og den lilla sekken hadde hengt pent i bokhandelen enda.

Noen mente det ikke var NRK verdig, men tallene og delingene viser vel noe annet? 😉

Noen mente det ikke var nødvendig å ta opp, bare la han gå med den. Ja, det er jo det vi vil eller så hadde vi ikke kjøpt sekken, MEN det er ikke bare å la han gå med den. Han må ha mot til det også, og det var det jeg ville sette fokus på. Det er så mye mer bak enn å bare kjøpe denne sekken og “la han gå med den”.

Overtallet var positivt og den meldingen som gikk rett i hjertet mitt kom som en kommentar på bloggen, fra en mor. En mor som gruet seg og hadde en del tanker om neste år da sønnen skulle begynne på skolen. Hun takket for innlegget og at jeg satte fokus på det. Tårene triller så fort jeg begynner å tenke på den, og jeg er vel det man kan kalle i overkant følelsesladet om dagen 🙂

Vi har satt fokus på det, vi har fått til endringer og nå sier jeg det igjen! Jeg er så overveldet, glad og stolt.

Det skal sies at dette handlet om en sekk, men det handler også om alt annet. Den handler om å fjerne ord og uttrykk som skaper skiller, med ord og uttrykk som gir følelsen av fellesskap.

Hvorfor dette er så viktig?

Jo, for jeg har fortsatt en som ikke vil gå med ulike ting på skolen for han er usikker på hva andre vil si.Jeg og Joar gjør så godt vi kan med å støtte, fortelle han at er en av de fineste vi vet om (sammen med søsknene så klart), at han kan velge hva han vil uansett, vi klemmer, snakker, ler og noen ganger gråter vi litt sammen fordi vi blir litt sinte på at det er slik. Det er ikke så mye mer å få gjort, men jeg vil vise dere at det et litt mer enn bare å si at det er greit at han kan gå med hva han vil.

Vi tar en dag av gangen og dette må han finne ut av selv med oss heiende på sidelinjen.Vi heier på å sette drømmen ut i live og kaste seg ut i det som er vanskelig <3

Tusen takk alle sammen!

Maya

Noen ganger må man satse og håpe at alt går bra, og det gjør det! <3

Mamma til tre <3

I dag har jeg lyst til å skrive om det å være mamma til tre barn på 1, 6 og 10 år.

Jeg og Joar har alltid hatt lyst på mange barn, og ha en stor familie var noe vi ønsket oss.

Jeg var 25 år da Jonathan ble født og 4 år senere kom Jesper. Årene gikk og vi slo oss til ro med at vi skulle ha to barn. En morgen før jeg skulle på jobb kom kvalmen. Jeg kjente den fort igjen og visste allerede da at jeg var gravid. Kvelden kom og jeg tok testen. Selv om jeg visste det innerst inne ble jeg skikkelig overrasket av at det sto gravid på pinnen, og i tillegg var jeg nesten 3 måneder på vei.. Jeg kjente at jeg panikken bredte seg. Jeg kunne ikke være gravid nå, det passet ikke med jobb og alt som skjedde på daværende tidspunkt, men ei søt lita jente kom til verden i januar 2019 og vi forelsket oss i lillemor fra første stund!

Er det ikke rart? At tiden står liksom helt stille de første dagene, og alt dreier seg om det lille nurket. Sånn var det med gutta også! Den stoltheten og den kjærligheten, alt man vil er bare å holde de tett inntil seg og beskytte de for resten av livet.. MEN jeg vet også hvordan det føles å være redd, usikker og ha det vondt når egentlig alt skal være helt topp med en nyfødt. Jeg har grått og vært sint på meg selv fordi jeg ikke har følt at jeg mestret det å være mamma. Dette er vondt å snakke om, selv om det ikke bør være det. Jeg vet det er mange mammaer som opplever det samme, og da er det viktig å få hjelp til å takle dette sammen med noen. Det hjalp meg ihvertfall.

Nå sitter vi her med tre barn, alle like nydelige og alle veldig ulike.

Vi har Jonathan som er verdens mest omsorgsfulle, og veldig opptatt av regler. Han er den som er mest stille, og er nok en som tenker mye. Lyse krøller, et nydelig smil og lojal mot alle. En skikkelig fotballgutt, og som er veldig opptatt av pappaen sin.

Jesper er mer utadvent og snakker gjerne med alle. Han har lett for å komme i lek og har en fantasi som man kan drømme om. Jesper er også en tenker, og som har følelsene utenpå kroppen. Han sier det han mener og er nok også veldig opptatt av regler! En vakker liten gutt som har hatt mer utfordringer enn de andre barna. Jesper er nok mer opptatt av mamma enn pappa, men er veldig glad i oss begge <3

Lillemor er liten, men det stopper henne ikke. Hun elsker å følge etter brødrene sine, gjøre rampestreker og danse. Hun er veldig flink til å sitte alene å leke med ting, eller lese bøker som er hennes favoritt syssel. Sinnet er der, men vi ser mest smil, og latteren sitter løst. Hun er veldig omgjengelig og elsker å leke med andre barn.

Tenk å være så heldig å ha dette trekløveret!

Jeg skal ikke lyve å si at alt er rosenrødt hele tiden, for det er det ikke. Det er ofte kaos, og det er viktig med planlegging. Alt blir lettere om det er planlagt, og at vi er i forkant av alt som skal skje. Det er ikke alltid vi greier det og da er vi heldige å få hjelp til barnepass. Akkurat nå spiller alle guttene fotball, Joar er ikke så mye med som før, men greier ikke gi seg helt 🙂 Ofte havner ting på samme dag og det er ganske sjelden vi får til å dra alle på samme ting, som regel må vi dele oss.

Nå får vi to skolebarn og ei i barnehagejente. Det er mye som skal følges med på og passes på! Lekser, samtaler, foreldremøter, avslutninger og sosiale happeninger.

Vi bor i det jeg kaller et dukkehus, men vi trives så godt så her vil vi bo. Med en del smarte løsninger så er det plass til alt og alle. Jeg er nøye på hva vi må ha og hva som ikke er så nødvendig. Vi har ikke så mye oppbevaringsplass så det som ikke trengs blir solgt. Jeg kjøper mye brukt, men det er jo like fint så hvorfor bruker fire ganger så mye penger på ting? Vi har det fint her, trives godt og venner/kamerater er i gå/sykle avstand, hva mer trenger man?

Mat går det en del av, og her er vi flinke til å handle i Sverige et par ganger i måneden. Da har vi alt vi trenger og det er så deilig å slippe å gå i butikken med unger etter jobb! Det er lite hyggelig og blir fort til at man kjøper alt man ikke skal ha 😉 Noen som kjenner seg igjen?

Overgangen fra en til to barn er ikke så stor som fra to til tre. Den var mye større enn det jeg hadde trodd. Det har vel noe med at man ikke strekker til alle, og vi er jo bare to voksne. De to eldste har blitt mye mer selvstendig etter at lillemor kom til verden. De har fått mye mer frihet, for vi kan ikke være med på alt lengre. Vi merker det nok mest på Jonathan, men vi er flinke til å passe på at han får den oppmerksomheten han trenger. Det er godt å være alene med mamma eller pappa, det er det for alle tre <3

Det som også er viktig oppi alt dette, er å få voksentid. Vi er nøye med legging og passer på at vi får et par timer alene om kvelden, bare å få pratet sammen eller se på serie, noen ganger trene. Vi har lært å sette pris på de små tingene som vi får oppleve alene, for det er viktig! Noen ganger er vi ute å spiser middag, kino eller på sosiale ting. Det er ikke så ofte, men du verden som man setter pris på det når det først skjer 😉

Vi er heldige, vi har det bra og det er akkurat sånn vi vil ha det!

Ønsker dere en fin tirsdag.

Maya

Brødre <3 
Lillesøster <3 
De beste gutta i verden! 
Det fineste trekløveret i verden! 
Pappa <3 

 

 

Usikkerhet..

I dag kjennes det ut som om det blir en rolig dag.

Joar er på trening, Jonathan er oppe, og Sofia sover i vogna. Jesper er fortsatt hos farmor og farfar.

Det er på slike rolige dager ofte tankene om alt og ingenting kommer. I dag vil jeg skrive om noe sikkert mange kan kjenne seg igjen i, og det er usikkerhet.  Usikkerhet for å ikke være bra nok, usikkerhet for å stikke seg ut og være annerledes, usikkerhet for å stå for noe man tror på, usikkerhet for å være seg selv ikke minst. Jeg har kjent på alle disse usikkerhetene! 

Jeg leste en artikkel på nett, og der handlet det om at unge mennesker ikke tør å stille til intervjuer pga troll. Troll som gjør alt for å henge ut, eller få deg til å føle deg som den mest  mislykkede personen i hele verden. Hva skjedde med “har du ikke noe pent å si, så ikke si noe”?

Jeg har kjent godt på den usikre følelsen i forhold til temaer jeg har tatt opp i bloggen! Jeg skjønner at ikke alle er enige med meg, og at man kan diskutere, men å kaste ut alt det styggeste man har om en person som står fram om noe man synes er viktig, det blir feil i mine øyne! Respekt er et nøkkelord.

Jeg har kjent på usikkerheten i forhold til å være mamma. Jeg ammet ikke de to første og det var ikke bare lett. Med førstemann orket jeg ikke alt maset så jeg fikk jordmor til å skrive et brev om at jeg ikke skulle presses til å amme. Husk at man ikke vet alt en person har i bagasjen og det er ikke sikkert at alt passer for alle. Vi har alle grunner for de valgene vi tar. 

Jeg har kjent på usikkerheten til å ikke passe inn. Dette spesielt da jeg var ung. Kroppspress, jeg var ikke spesielt tynn og jeg brukte ikke sminke. Jeg likte å sparke fotball, var en skikkelig guttejente og det er jeg den dag i dag også. Jeg spiller gjerne fantasymanager, interesserer meg i overkant for premier league og elsker å prøve ting jeg ikke har gjort før med tanke på å snekre, pusse opp ting og fikse generelt. 

Jeg er selvsagt mye mer trygg på meg selv i dag, og Joar var nok den som virkelig fikk meg til å se at den jeg var bra nok som jeg er. Han har alltid bygget meg opp og fått meg til å se det positive med meg selv <3

Det er mye jeg kunne sagt om dette, og som jeg sier til meg selv hver eneste dag; føles det riktig for deg så gjør du det, ikke la andre mennesker fortelle deg noe annet. Det er viktig å tenke rasjonelt selvfølgelig, jeg mener ikke at jeg skal kjøre over andre for å oppnå det som er best for meg. Kan jeg gjøre en forskjell for andre kommer jeg alltid til å ta det valget selv om jeg vet det kommer til å dukke opp troll.

Stå for det du tror på og vær deg selv, men samtidig ha respekt for andre.

Ønsker dere en fin lørdag videre!

Maya 

Dette er meg, verken noe mer eller mindre. Jeg mestrer nye ting, faller og reiser meg igjen.

I dag har vi fått liv i huset igjen :)

 Vi kom hjem i går kveld og det var det verste med hele reisen. Da var vi slitne, ungene var slitne og alt pikkpakket skulle ut av bilen..

Vi fikk det inn i huset, og vi fikk dusjet en etter en. Da ungene var lagt stekte vi oss noen rundstykker og sank ned i sofaen med serie på tv’en. Klokka ble halv tre før vi fikk lagt oss, og Sofia skulle selvfølgelig stå opp klokka fire, men etter mye om og men fikk jeg henne til å sove i senga vår. Ganske bestemt ung dame det der! 

Dagen i dag har gått med på å rydde, vaske klær, lufte soveposer og få liv i huset igjen. Det blir ganske innestengt etter tre uker, og ting forfaller. Skjærene hadde bæsjet ned hele terrassen og alt var dødt i blomsterbedet. Gresset var ganske høyt og ugresset blomstret så her var det bare å brette opp armene! Joar tok gresset og fikset tur-tingene, mens jeg ryddet ut av bager og vesker, og vasket både hus og klær. 

Sofia koste seg med alle lekene sine og hun har gått rundt å smilt hele dagen.

Jonathan koste seg med playstation, besøk hos en kamerat, en tur på fotballbanen med pappa og badetur med pappa og onkel på kvelden. Jesper fikk lov til å være hos farmor og farfar, det var hans ønske for dagen <3

Nå er huset vasket og ryddet, vaskemaskinen står å hopper på badet og det står popcorn på bordet. Nå er det kvelden og vi skal kose oss med serie på tv’en og bare nyte at vi har ferie <3

Vi har ingen planer for morgendagen enda, men store muligheter for at vi tar middagen ute ved et vann og koser oss med et kveldsbad. Er det ikke herlig? Bare ta en dag av gangen og gjøre akkurat det vi vil 🙂

Tenk at om noen dager starter Sofia i barnehagen og skal ha tre dager med innkjøring der. Jesper skal begynne på SFO og fotballen starter opp for de to eldste gutta. Tenk da er hverdagen igang igjen, men det er helt greit det også <3

Jeg vil takke dere alle som leser og gir så hyggelige tilbakemeldinger på bloggen! Det betyr mye, og jeg er  utrolig spent på de neste ukene. Det er mange lesere rundt om i Norges land og det er veldig hyggelig!

Det ser ut til at bloggen kan ta noen steg de neste ukene om det blir slik jeg ønsker. Jeg kan ikke si noe mer om det nå, men det er utrolig at mayashjorne, en bitteliten blogg, kan få viktige temaer opp i lyset <3 Blir spennende å se.. 

Kos dere videre denne sommerkvelden!

Maya 

Et av våre vakreste eventyr ❤

Klokka nærmer seg tolv og det er kvelden på meg i dag. Jeg er ganske sliten etter en utrolig morsom og koselig kveld i går!

I dag har vi ikke gjort så mye. Vi har vært på hytta hele dagen, ungene har badet og vi har grillet med gode naboer på hyttefeltet.

I skrivende øyeblikk kjenner jeg alle inntrykkene etter ferien begynner å komme. Det har vært en eventyr av en reise og jeg vil ikke at det skal ta slutt.

Jeg savner å sitte på en sanddyne i Lofoten og se på solnedgangen, jeg savner å våkne opp til dager der jeg tror jeg er kommet inn i et eventyr, og ikke minst all den gleden som jeg har opplevd med den lille familien min ❤

Jeg kan fortsatt høre latteren når de små barnekroppene møtte det iskalde havet og de gode samtalene mellom to brødre i teltet før de sovnet. Jeg har friskt i minnet det lille lykketrollet som ikke ville sove i telt og heller ville bruke det som en trampoline, men dagen etter da jeg våknet av et “HEI!” og et nydelig smil, var alt glemt. Tenk at vi har tatt kveldsbad i små tjern midt på natta og sovet på steder der ingen andre har vært!

Noen har opplevd sin første sommerforelskelse og andre har fått nye  venner. Noen har fått smaken på teltlivet og andre har styrket båndet mellom seg. Brødre har blitt mer sammensveiset og vi har opplevd å kjenne på det å være sammen som en familie. Vi har delt gode opplevelser med hverandre, og vi er alle enige om at dette har vært en fantastisk reise! ❤

Tenk 3 uker med mange hundre mil tilbakelagt. Det skulle være en ferie for alle, både store og små. Vi kastet oss ut i det og for oss ble det et av våre vakreste eventyr!

Joar, du og jeg, et team som får til det aller aller meste! ❤💪

Tusen takk for alt du ga oss Norge, du leverte og ga oss minner vi aldri vil glemme ❤🇳🇴

Maya

karuseller, is og masse morro!
Fjelltur i Rondane 
Masse god turmat ❤
Fantastiske kvelder sammen 
Kos ❤
Teltlivet 
Lofoten
Midnattssola fikk vi oppleve 
Lek og nydelige strender i Senja 

Opplevelser sammen 💙
samhold ❤
Telte i naturen 🇳🇴🌲
Glede ❤
Smil og latter