Det må være lov å si selv om det er lenge igjen <3

I dag kom ny beskjed fra regjeringen og det ble som ventet flere uker til hjemme. Jeg tror innerst inne at det kan bli mange flere uker etter den 13. april også. Jeg vet jo ikke, men det er en alvorlig situasjon vi er i akkurat nå.

Jeg må bare si at jeg savner hverdagen min. Det er koselig å være med ungene og vi har det fint, men du verden som jeg savner den hverdagen jeg hadde for to uker siden. Jeg savner å dra på jobben.

Jeg savner å stå foran klassen min. Jeg savner å se alt de mestrer, og jeg savner de fineste små ansiktene som ser opp mot meg når vi møtes om morgenen. Jeg savner smilene, de gode klemmene og høre alt det de har å si.

Jeg savner å snakke med kollegaene mine ansikt til ansikt, jeg savner å se på fotballtreninger, jeg savner å være sosial med vennene mine og ja jeg vet det er bare for en periode, men du verden hvor glad jeg er i hverdagen min. Jeg visste ikke at den betydde så mye for meg som den faktisk gjør. Jeg ser på ungene, rutinene og hvordan de savner voksne og barn som de til vanlig er sammen med.

Hverdagen kommer igjen, når vet jeg ikke, men jeg har bestemt meg for å nyte tiden med ungene nå og nyte hverdagen når den er tilbake, det er ihvertfall en ting som er helt sikker.

Hva med dere, har dere noe dere savner?

Maya

Blåmandag!

Da har klokka blitt åtte allerede og jeg er akkurat ferdig med å hjelpe Jonathan med den siste innleveringene for dagen.

Ved siden av PCen står en boks med cola cero og jeg har musikk på ørene. Akkurat nå trenger jeg bare å koble av i 5 minutter før jeg setter igang med retting av lekser. Jeg kjenner at dagen i dag har vært en skikkelig blåmandag. Sofia har virkelig vært i slaget i dag og hengt på meg som en skygge. Gutta har virket slitne etter helga og det var tungt å komme igang igjen. Vi satser på en bedre dag i morgen, og at alle kan komme seg inn i rutinene igjen fortest mulig.

Vi har luftet oss litt i dag også, og Jesper har fått lov til å leke litt ekstra ute i dag med de nye fargekrittene fra farmor. Det var så utrolig hyggelig i går når farmor og farfar kom innom med en pose med kritt, sjokolade, såpebobler og nonstop, ungene ble så glad! Krittene har blitt brukt flittig i dag, og vi har nå hele Aurskog ute på asfalten. Det er ikke lett å være 7 år og fra en dag til en annen ikke kunne være sammen med vennene sine. Det er vanskelig, og når vi kjørte forbi skolen i går kom det noen tårer og vi fant ut at vi savnet alle de vi pleier å tilbringe hverdagen sammen med, men dette er bare for en periode.

Nei nå får jeg starte på rettingen, men jeg prøver å holde i gang bloggen også.

Tusen takk til alle dere som tar dere tid til å lese, dele og engasjere dere i det jeg skriver <3

Maya

 

 

Ungene mine har også lyst til å leke med vennene sine! #fellesdugnad

Søndagskveld og vi har kost oss masse i helga. Vi har prøvd oss på en ny tur i skogen og det ble suksess! Vi 5 er sammen hele døgnet, fra morgen til kveld..

MEN det er ikke det jeg vil si noe om i dag. Mulig jeg har missforstått alt, men er det ikke meningen at vi skal begrense spredningen av korona? Jeg reagerer på at enkelte voksne lar unger være sammen og jeg vet at det er sagt at man kan leke med en venn eller to i denne perioden. Samtidig tenker jeg at vi stenger skoler, barnehager, butikker, fritidsaktiviteter og alt av tilbud til barn, og det er vel av en grunn? Kjenner jeg blir skikkelig provosert når jeg ser at folk er ute med ungene sine med mange lekekamerater og venner..

Vet du hva?

Ungene mine har også lyst til å leke/være med vennene sine, men vi er med på en felles dugnad for å forhindre smitte så vi lar de ikke få lov til det. Jeg kunne også tenke meg at hverdagen var vanlig og at ungene mine kunne være med venner, men den er ikke vanlig og de kan ikke være med venner akkurat nå!

Kan ikke alle bare tenke at dette er en periode, og dette klarer vi. Det handler om innstilling, og jeg blir faktisk til tider gal i hodet av å være 24/7 i dette lille dukkehuset her med tre unger. Okay, da finner vi på noe å gjøre og fortsetter på skolearbeidet litt senere. Vi tar en dag av gangen, og noen dager er fantastiske og andre dager er et slit! Vi krangler, gråter og er sinte, men det går over og alle må få lov til å være litt ekstra sinte akkurat nå! Det er lov det, også får vi det ut og blir venner igjen. På de fantastiske dagene går alt som en lek, ungene leker med hverandre og sola skinner. Da er det mye latter og glede, og det er de stundene jeg tar med meg til de dagene som ikke er like fantastiske.

Mulig jeg overreagerer og det er ikke meningen å hisse på seg noen, men jeg mener at dette er likt for alle. Dette er en krise og når vi vi er i en krise er det veldig fint om alle kan følge de retningslinjene som er satt av den norske stat. Jeg tåler å ikke være “mother of the year” og være den kjipe mammaen som alltid er streng, men hva med at alle kan være den kjipe mammaen eller pappaen for en stund da?

Vi drar dette lasset sammen, og ikke bare for oss selv. Tenk på alle folkene i Norges land som sliter, tenk på de som sitter med syke barn som er livredde for å få smitte, de med alvorlige sykdommer eller de eldre, ikke minst!

Den perioden vi er i nå er avhengig av at alle står sammen, følger de retningslinjene som er satt og tar dette på alvor. Kanskje vil ikke dette viruset påvirke deg i stor grad, men kanskje for den 5 eller 6 personen som får smitten fra deg vil det være alvorlig.

#fellesdugnad

Maya

Veldig mye hele tida, men hva om vi prøver å snu det litt?

God kveld der ute, håper dere har det bra <3

Her sitter nå jeg i tussmørket og driver med litt jobb enda. Kjenner at det er litt kaos i hodet selv om dagen har vært veldig bra! Ungene er godt inn i rutiner og det samme med mamma. Nå står huset klart til en ny dag i barnehagen/skolen/arbeidsplass i morgen og jeg skal snart i seng, men først et innlegg på bloggen.

I den siste tiden har det vært mye prat om korona og alt rundt det, men i dag vil jeg vinkle det litt annerledes enn at det bare er trist, skummelt og krevende.

Ja, det er slitsomt med mange roller og krevende med tre barn og full dag med hjemmeundervisning, men allikevel føler jeg meg veldig heldig. Jeg føler meg heldig som slipper å være syk, jeg føler meg heldig som kan tilbringe ekstra tid med ungene mine og familien min. Jeg føler meg heldig som fortsatt kan ha kontakt med elevene mine hver dag og jeg føler meg heldig fordi jeg opplever ting som jeg ikke ville opplevd med ungene mine i den vanlige hverdagen.

I går kom Sofia bort til meg og la begge de små lubbene hendene sine på kinnene mine og koste meg. “kose mamma.. åååå” sa hun mens hun så på meg og smilte, det har hun aldri gjort før. Hun er blid som ei sol om dagen og koser seg sammen med oss her hjemme. Hun savner nok barnehagen også, og alle voksne + barn som hun er vant til å tilbringe dagen med.

Jesper er roligere, men han savner vennene sine veldig samtidig som han er i den alderen at han digger å henge med mamma. Han er jo mer isolert enn Jonathan som kan snakke med vennene sine på playstation hver dag, men allikevel er han flink til å være ute å hoppe og være aktiv. Nå ønsker han seg mest av alt kritt til å tegne på asfalt og noe hoppetau/strikk, men det har vi ikke funnet noe sted enda.

Hver dag og hver time tilbringer vi sammen eller i samme hus, men nå som vi begynner å vende oss til hverdagen så går det bedre og bedre. Vi er mye ute i skog og mark, i dag har vi bakt sjokoladeboller og i morgen skal vi nok finne på noe annet. sykle, gå, løpe, leke, spille og se på fine serier sammen er noe av det vi har gjort til nå 🙂

Jeg prøver å ta meg tid til å stoppe opp og se på hvor flinke de er til å jobbe med skolearbeid, hjelpe til hjemme og ikke minst prate sammen. Nå har vi tid til å snakke sammen litt mer enn mellom jobb og andre fritidsaktiviter. Jeg tar meg tid til å skryte av dem og jeg sprekker av stolthet når jeg ser hvor selvstendige de er blitt. De tar dette med hjemmeskole på alvor og skjønner at det er viktig.

Jeg savner litt tid alene med Joar, men det kommer vel om ca 20 år 😉

Nei ønsker dere en fin kveld videre..

Maya

Hjemmeskole, litt rart for alle…

Vi sitter rundt spisebordet alle fire, og vi er klare for å starte den andre dagen med hjemmeskole. Det er god stemning, og Jonathan sitter å leser en bok om slanger på lesemester (det er åpent for alle nå i koronatider). Jeg har ikke sett han så interessert i en bok før, han ler og er helt oppslukt av hvor ekle de er. Ved siden av sitter Jesper å leser i en leseløve, men blir veldig interessert i slangeboka til Jonathan. Sofia har fått en ny favorittsyssel og det er å banke med hammer på bankebrettet. Hun sitter der så blid å spiser honnikorn og banker.. “mmm” sier hun og smiler mot meg.

Jeg visste at idyllen kom til å være et blaff og jeg hadde rett. Det var tid for undervisning og Jonathan var ikke spesielt interessert i å gjøre noe, men skjerper seg å gjør det han skal. Han er veldig flink når han bare kommer igang og jeg skjønner det er vanskelig å motivere seg. Jesper synes hjemmeskole er skikkelig gøy, så lenge han får bestemme hva han selv skal gjøre og det skal helst være sider som ikke står på planen, men som storebror skjerper han seg og setter seg ned med arbeidsboka. Lillemor er som en tikkende bombe, du vet aldri hva hun skal drive med! Nå er det baby shark og pudding tv + alle lekene OVER ALT som holder henne i gang. Om en times tid må vi ut en tur så hun får duppen sin, eller så er det ingen som får gjort noe som helst.

Jeg kjenner at jeg er litt tung i hodet i dag og nattesøvnen ble ikke veldig bra, men vi gjør det beste vi kan ut av situasjonen. I skrivende stund skal jeg til å se på hva mine egne elever har sendt meg og gi tilbakemeldinger 🙂

Det er mye snakk om oss voksne og hvor flink vi er til å bidra til dugnaden, men tenker at vi skal skryte litt av ungene som også må ha en veldig omveltning av sin hverdag! <3

Ønsker dere en fin dag videre!

Maya

Endelig er smilet tilbake <3

“Mamma, si ifra om du trenger hjelp med søppelet da?” Jeg hører en liten stemme bak meg. Jeg snur meg og ser inn i to store blå øyne som lyser mot meg. Håret er bustete og han smiler mot meg med et tannløst smil.

“Ja, kan du ikke ta med deg dette ut da?” sier jeg og gir han en pose. Han løper ut med pose, blid som ei lerke..

Endelig er smilet tilbake, og nå er det mange flere smil enn tårer. Tenk at riktig medisindose kan ha så mye å si. Det har vært så mye tårer, sinne og frustrasjon i den lille kroppen de siste månedene at vi har vært veldig usikre på hva som egentlig har vært problemet den siste tiden. Det viste seg at det var medisineringen som var problemet og kommunikasjonssvikt mellom oss og Ahus, men nå er alt på plass og gutten vår er tilbake 🙂

Alt er bedre, og alle overganger går så mye lettere. Lekser, legging og alt som var vanskelig før går nå så mye lettere.

Det er så utrolig godt for alle sammen, og spesielt den lille gutten på 7 år som har hatt noen tøffe måneder <3

Nå stikker vi ut i sola en tur..

Maya

 

Here we go! En annerledes skolehverdag #planenerklar

To av tre unger er i seng og har endelig fått tid til å sette meg ned å se på oppleggene til Jesper og Jonathan.

Som den kontrollfreaken jeg er så liker jeg å ha oversikt over hva som skal skje når. Jeg tenker også at det er viktig med gode rutiner og at ungene vet hva de skal, og at det ikke er fri, men at vi faktisk skal følge et opplegg. Eldstemann i søskenflokken tror fortsatt at han er den eneste på skolen som må gjøre oppgaver fordi jeg er lærer, og er ikke veldig fornøyd med mitt valg av yrke for tiden, men når vi kommer igang kommer det til å gå så bra. Det er ikke så lett å forstå alt det som skjer akkurat nå.

Når og hvordan man jobber med skolearbeid må jo tilpasses hver enkelt familie i forhold til jobb og hjemmekontor, og egentlig alt annet. I vår familie har det seg sånn at vi får ting til på dagtid, og jeg vet at det også er lettere å gjennomføre et opplegg på dagtid enn kveldstid for vår del. Utfordringer blir jo lillemor på 2 år som også skal ha sin del av oppfølging.

Dagen vår blir slik:

  • 08.00 Siste frist for å ha stått opp.
  • 0815-0830 Frokost
  • 0845-09.00 Lesekvart 15 minutter på begge gutta
  • Første økt Jonathan starter 09.10- 10.10
  • Første økt Jesper starter 09.10- 09.40, en liten pause og 09.50 – 10.20
  • 10.30- 12.00 tar vi oss en pause og om det er fint vært tar vi lunsj ute. Her skal ungene være 60 minutter i fysisk aktivitet og vi satser på å være mye ute i denne økta, om det er dårlig vær kjører vi litt nintendo wii treningsspill/ just dance eller andre morsomme aktiviteter.
  • 12.15 -13.15 er det andre økt for Jonathan
  • 12.15-12.45 er det andre økt Jesper med en innlagt pause og ny økt starter 12.55 – 13.25
  • 20 minutter pause
  • 13.45- 14.45 tredje økt for Jonathan
  • 15 minutter lesing for Jonathan før han legger seg.

Dette virker kanskje både strengt og litt for godt planlagt, men dette har jeg mulighet til og om det fungerer får vi se.. Jeg har ei jente på 2 år som skal ha sitt i løpet av dagen også. Dette er jo en skoledag gutta er vant til fra før og jeg har prøvd å legge det opp slik at det skal føles som en skoledag. Vi har litt lengre pauser og mer kos, men det må være lov 😉 Etter 14.45 har jeg mulighet til å lage middag og gutta kan spille eller gjøre det de har lyst til. Vi skal også prøve å følge opp treningsaktiviteter noen kvelder i uken som at vi for eksempel med Jonathan har et par keeperøkter og Jesper en time der vi leker litt med ball.

Jeg vet at alle legger det opp ulikt og vi prøver det på denne måten, og grunnen til at jeg har satt opp tidspunkt er fordi det er lettere å forholde seg til for alle. Det er fort gjort å utsette eller si at vi tar det senere om vi tar det litt av og på. Jeg skal også være tilgjengelig for mine elever i denne tiden også så vi får se om det funker. På kveldstid skal jeg følge opp det mine elever har jobbet med i sin “skolehverdag”.

Hvordan legger dere opp “skolehverdagen” deres?

I morgen vil dere få svar på oppsettet og om det noe som evt kan gjøres annerledes. Jeg går på med godt mot og vi får ikke gjort noe mer enn vårt beste <3

MINNER PÅ AT 1030 I MORGEN VIL ERNA HA PRESSEKONFERANSE FOR BARNA.

Maya

 

Dette er vanskelig for ungene..

Det regner og er grått ute…

Jeg sitter ved spisebordet sammen med Jesper og Joar. Vi diskuterer hvilken måned som kommer etter April og før juni.. I bakgrunn står tv’en og hopper med svensk barnemusikk som er Sofias nye favoritt.

I dag skal jeg legge planen for hvordan undervisning skal legges opp de neste ukene. Joar skal jobbe med både skole og jobb så jeg skal ta dagen med ungene, og når han da kommer hjem skal han følge opp videre. Jeg skal da begynne med jobb, men kommer til å være tilgjengelig hele dagen på mail og tlf om det er noe elever/foresatte lurer på.

Det kommer til å bli en annen hverdag, virkelig, men vi må bare tenke at dette får vi til sammen. Noen dager kommer det til å bli helt jævlig og andre dager kommer til å bli fantastiske.

Jeg er glad for mer tid for ungene, men det er vanskelig å få de til å forstå at de kan ikke være med venner, eller at det skal være skole på dagtid. Det er ikke fri fra skolen, men hjemmeundervisning. Det er vanskelig å få de til å forstå at de skal være hjemme hele tiden eller ute med oss, uten sosialt samvær med noen andre.

Jeg skjønner det er vanskelig for hvem vil være med foreldrene sine og søsken 24/7 i flere uker?! (Det må være lov å si uten å såre noen)

Hvordan tenker dere å legge opp dagene framover og hvordan tar ungene deres det?

I kveld kommer planen vår de neste ukene og jeg kommer til å dele den på bloggen så kan dere jo se om det er noe dere kan bruke 🙂

Maya

Et tomt klasserom.. <3

I klasserommet er det helt tomt, den eneste som sitter igjen er klassebamsen og han smiler fortsatt.En tynnslitt bamse som har vært med elevene på mye morsomt de siste 4 årene. På veggene henger det plakater som omhandler gangetabellen, ordklasser og om det å vise respekt for hverandre. Det henger også plakat om smitte og hvordan vi skal forebygge smitte i hverdagen. 

Jeg står ved tavla og ser utover 17 tomme plasser, de fine penneboksene vi laget for et par uker siden står igjen med blyanter, farger og viskelær i alle former og farger. Alle de gangene jeg har stått foran den fine gjengen, og 17 ansikter som har sett smilende mot meg kommer i tankene der jeg står. I dette klasserommet har vi diskutert, ledd, grått, vært sinte, ordnet opp, sagt unnskyld, trøstet, vist respekt og ikke minst lært. Det blir veldig rart med en hverdag uten disse 17 <3 

På gulvet står det 18 poser med batterier, over 200 kg hadde vi samlet, men batterijakten er nå avlyst. Ukas ord står fortsatt skrevet på tavla og det samme med oversikt over dagen. Alt er så rart og det skjedde så fort, 12. mars ble dagen. Jeg er helt enig at dette er det eneste riktige å gjøre, men det er fortsatt veldig rart og trist at skolen er stengt. Mange spørsmål er det og var veldig spent på hvordan jeg skulle få lagt opp et best mulig opplegg for elevene mine, men opplegget er nå laget sammen med de beste kollegaene og det ble sendt ut i går. Nå må vi stole på at det er godt nok! 

På noen timer ble alt forandret og hverdagen de neste ukene blir veldig spesielle, men dere skal få følge meg på reisen og se hvordan vi lever/lærer og kommer oss igjennom denne tiden da alt er veldig spesielt. 

Planen er ikke helt spikret enda, men jeg har begynt å tenke hvordan jeg skal legge opp dagen som mamma og lærer i den kommende tiden. PLANLEGGING, STRUKTUR OG HYGGE ER NØKKELORD. Her skal vi sitte fem stykker i et lite hus med to skolebarn, ei jente på 2 år og oss voksne som skal jobbe i tillegg, men dette får vi til. 

Sammen får vi det til! 

Ønsker dere alle en fin helg og vi må nå gjøre en felles dugnad sammen! 

Maya 

Hva betyr den egentlig? #symbolpåarmenforalltid

For noen måneder siden valgte jeg å gjøre noe som jeg har hatt lyst til i mange år. Det kan sikkert for mange virke helt unødvendig å skulle “tegne” noe på kroppen og forstå at det skal være til hjelp. Nå kan jeg kun snakke for meg selv, men for meg ble den tatoveringen mer betydningsfull enn det jeg hadde trodd.  

Min tatovering er et symbol på at uansett hva du møter av utfordringer og dritt på veien så gjør det deg sterkere til slutt. Ikke sikkert det føles slik når du står midt oppi det, men når du i etterkant kan se hva du har kommet deg igjennom så er det lov å være stolt, og det bygger deg opp. Neste gang du møter noe som er vanskelig så vil du føle at du er litt sterkere. Jeg gjør ihvertfall det. 

Når jeg snakker om utfordringer så snakker jeg ikke om små konflikter, men heller den type situasjoner som oppstår og dytter deg langt ned i gjørma så du enten må ha hjelp til å komme deg opp eller at du greier på en eller annen måte å komme deg opp selv. Det er de utfordringene der du føler deg mørbanket, sliten og tom som jeg snakker om. 

Jeg vet hvordan det føles, og det er mer enn en gang jeg har ligget i gjørma. Det er jo ikke noe man snakker høyt om, for man vil jo at alt skal se bra ut og det å erkjenne nederlag er vanskelig. Jeg har følt nederlag, men jeg biter tennene sammen og går på videre, tenker at dette kommer jeg meg igjennom. Det er så absolutt ikke lett, men det gjør deg sterkere i etterkant. 

Jeg er heldig, har mange rundt meg som bryr seg og tror på meg når jeg synes det er vanskelig selv. Jeg har Joar som er min klippe i livet som står i alle stormer sammen med meg, og uten han hadde jeg ikke vært så sterk som jeg er i dag. 

Men hva betyr egentlig denne tegningen/symbolet jeg har valgt å tatovere på armen? 

Teksten What doesn’t kill you makes you stronger har alltid vært viktig for meg, og den kom med sangen for noen år tilbake. Den kom på en tid da mye var vanskelig og etter det har det blitt til at de ordene har hatt stor betydning i livet mitt.

Boka med fjærpennen er fordi jeg elsker å skrive, og jeg forsto i voksen alder at jeg var god på det. Jeg ser at skrivingen min betyr noe for mange og den er til hjelp for meg. Bloggen er blitt mitt hjertebarn selv om den er liten, så elsker jeg å sette meg ned å la dere få være med meg på ting jeg opplever i livet mitt.

Dagbøker har jeg skrevet så lenge jeg husker og jeg har alltid elsket det. Bloggen er jo nå blitt min dagbok i voksen alder. Bokmerket som henger ut av boken min er symbolet for den dagen jeg møtte Joar, den dagen skulle forandre livet mitt.

 

Som dere skjønner er tegningen som jeg har valgt å ha på armen viktig for meg og jeg er stolt over å ha den der. I begynnelsen var jeg litt usikker for hva andre ville synes og om jeg var for gammel. Dette var ikke noe som ble gjort fordi jeg var i en aller annen alderskrise, men fordi jeg var ikke modig nok til å ta den før jeg ble voksen <3 

Ønsker dere en fin helg!

Maya