Søndag ❤

I det siste har vi prøvd å bli bedre på å finne på noe sammen hver søndag.. Oppleve litt nye steder, turstier å gå eller bare litt andre lekeplasser..

I dag pakket vi med oss litt mat, drikke og litt diverse så dro vi inn til Lillestrøm for å prøve ut lekene på Volla skole 🍁

Her var det aktiviteter som fotballspilling, klatring i lekeapparater, sykling, skating og leke / spise sand som var de mest populære aktivitetene  ..

Vi var der i et par timer og deretter dro vi til svigers hvor vi var bedt på middag, koselig ❤

Morro med fotball!
Nå som mellomste også har begynt er det ekstra gøy ⚽💪

Lillemor koste seg også ute i sola 💖

Nå er det snart hjem og det er deilig å vite at det er høstferie i morgen 🍁❤

By the way: driver med et litt kult prosjekt som jeg skal få ferdig i kveld så kanskje det kommer et nytt innlegg i kveld eller i morgen tidlig! Følg med .. 👍🏼✔

Maya

Lillemor, i dag er du allerede 8 måneder <3

Jeg synes ikke det er lenge siden jeg gikk opp og ned gangene i A-hus med rier og forbannet hele greia, tre dager tok det, men for en vakker liten skapning vi fikk!

I dag sitter du å smiler som ei sol, endelig har du også begynt å like grøt og du er som vi har sagt hele tiden, en drømmebaby. Ja du er sint som en furie om ikke ting går fort nok eller du vil ha oppmerksomhet, og da er det bare å slenge seg rundt for oss andre…MEN du verden så mye glede du gir oss <3 

Du begynner å bli stor jente nå!

Du kan sitte, krype deg sakte men sikkert bortover, du kan vinke og du prater som en foss uten at vi helt skjønner hva du sier.. Du har allerede smeltet hjertene til brødrene dine og enda du ikke kan prate så får du det akkurat som du vil med dem! En liten lyd så løftes du opp  eller de kommer løpende med leker til deg <3 

Du elsker å være ute! sitte i vogna på tur eller sitte i gresset i sola. Du er så vakker med de små krøllene og den ene lille hvite tanna som kommer frem når du smiler bredt. 

I dag skal vi kose oss sammen lille venn <3 

Maya 

Hvorfor?

Hvorfor.. Jeg stiller meg det spørreordet ofte..

Hvorfor blogger jeg? Hvorfor skal jeg bry meg om hva andre mener og føler om mine valg? Hvorfor tar jeg akkurat de valgene jeg tar? Hvorfor er livet sånn som det er i dag? Hvorfor føler jeg meg utilstrekkelig? Hvorfor er det ingen som snakker om det å føle seg usikker eller at ting er vanskelig? Hvorfor er det vanskelig å si at alt ikke er perfekt? Hvorfor dekker man over det og later som om alt er bra når det ikke er det?

Jeg antar og tror at mange bruker det ordet like mye som meg..

Jeg har nå blitt 35år og endelig voksen føler jeg selv. Jeg tør å stå fram for å si at det er ikke lett bestandig og noen ganger trenger man hjelp, kanskje spesielt fra de nærmeste rundt seg. Det handler ikke om å ikke være sterk, men heller det å slippe å være det.. At man kan senke skuldrene litt og la andre få hjelpe til så man ikke går til grunne selv. Det er vanskelig, jeg er ikke noe god til det i det hele tatt! Jeg vil helst greie meg selv uten at noen blander seg, men har vel skjønt at det ikke er den beste løsningen bestandig.

Når det gjelder å blogge så handler det ikke bare om å utlevere seg selv og få likes , men for min del handler det om å nå noen der ute som kanskje kan dra nytte av det jeg skriver evt ikke føle seg alene.. Jeg tror også at det vil skje spennende ting med bloggen etterhvert.. 👍🏼

Det er mye prat om å utlevere mitt eget liv og barna sine liv, men jeg skriver hvert innlegg med dette i tankene: Hvordan vil barna mine se tilbake på innlegget jeg deler i dag?.  .
Og jeg tror at de vil le av mora si som aldri greide å fortsette med trening og spise sunt,men falt alltid tilbake til godis skålen.. Jeg tror de vil føle hvor glad jeg er i dem og alt jeg har gjort for at de skal bli trygge og ha det bra, og ikke minst hvor stolt jeg er av at akkurat de tre er mine barn💙💙❤

Blogging er ikke for alle, men det gir mening for meg… Og mer blogging blir det framover når jeg ser og får høre at den betyr noe for noen 😍

Nå tar jeg kvelden og i morgen kommer det noen nye tanker og opplevelser fra meg 🍁

Maya

Min dag <3

Helt siden jeg kan huske har bursdagen min vært noe helt spesielt..  Jeg elsker denne dagen for den er min og akkurat i dag er det jeg som får litt ekstra oppmerksomhet. Gaver er ikke så viktig, men man ser hvem som virkelig bryr seg og gidder å ta seg til til å sende en gratulasjon på sms, facebook eller ta en telefon til deg. Det er så koselig! 

Bursdag er stort for meg og jeg gjør alltid mye ut av det med mine egne unger også, de skal føle seg spesielle hver dag, men akkurat på bursdagen skal de være midtpunkt med kaker, gaver, sang og masse oppmerksomhet. 

I dag ble jeg vekket på sengen av tre søte små og en litt klumsete mann 😉

Jeg ble servert en  kokosbolle med lys på og en kopp kakao med krem, men lyset på kokosbollen måtte vi late som brant da de ikke fant en lighter som funket! Jeg merker at smilet kommer når jeg tenker på den lille kokosbolle det lille rosa lyset som ikke brant. Helt fantastisk! 

Gutta hadde kjøpt inn gaver og de hadde vært kreative i år! Jesper kom med en pakke t-lys for vi måtte jo tenne opp i alle de fine lyktene vi hadde laget, pluss en fin liten tegning. Jonathan kjenner mammaen sin og kjøpt en stor Freia japp/peanøtt sjokolade som jeg ELSKER! Røde roser og mange gode ord og sang fulgte selvfølgelig med.. 

Sofia satt som ei sol under hele seansen <3 

På jobben møtte jeg en pult pyntet med ballonger og gaver, det er godt å ha verdens søteste og fineste kollegaer <3 

Resten av dagen går med til middag med de beste jeg vet om, besøk og litt serie på kvelden. Dette vil jeg kalle en helt fantastisk bursdag. 

Nå slenger jeg bena høyt og slapper av litt på sofaen! 

Ha en fin kveld <3

Maya 

Det er ikke mer som skal til ❤

Det er høst og det er en fantastisk årstid, men jeg har verken hatt overskudd eller lyst til å ta meg tid til å nyte den sånn som jeg pleier..

Jeg kjente at når jeg kom hjem fra jobb i dag at jeg var sliten og sur egentlig.. Ikke et godt forbilde for de tre som ventet hjemme med sine historier som skulle fortelles, diskusjoner rundt lekser og ei lita som skulle se litt av mammaen sin også i løpet av de få timene som var igjen..

Jeg satt ved middagsbordet og så på de andre, orket ikke delta i samtalene.. “Mamma! Hører du?” det var Jesper. Han har brannvernuke i barnehagen og hadde mye på hjertet.

Vet ikke hva som skjedde, men der og da gikk det opp for meg at de har faktisk noe de vil dele med meg,  både på godt og vondt, skjerp deg!

Istedenfor fikse, ordne og rydde tok vi turen ut og fant noen fine blader som vi skulle bruke til lykter  🍂🍁🍃

Vi koste oss i et par timer med å klippe, lime, danse og spise is sammen ❤

Etterpå ble det lesing med egen designet lyslykt og Albert ❤

Vi var alle enige om at dette hadde vært en fin kveld og alle hadde kost seg masse 🍁

Ta vare på de få timene jeg har med ungene etter jobb er mitt mål framover ❤

Ha en fin kveld, her er det nystekte boller og kakao til kvelds ☕

Maya

Et svar som er utrolig deilig og få, men så vondt å høre..

Dette er et innlegg jeg har skrevet på lenge, men ikke vært helt sikker på om jeg ville dele.. 

Jeg sitter rett opp og ned, jeg er sliten og kjenner at hvis jeg tenker mer på dette nå så kommer tårene .. Jeg skal være sterk og jeg skal tilpasse meg til alt det nye og jeg skal søke informasjon der jeg kan, men akkurat nå skal jeg bare være litt lei meg og sint.. 

Jeg er sterk, dette klarer vi fint, men jeg er sliten og splittet om hva jeg føler.. til tider er jeg livredd for å ikke mestre, ikke vite hva som kommer rundt neste sving. 

Livet vårt er snudd på hodet, men ikke til det verre, dette er bare en annen vei som er litt mer utfordrende enn den vi pleier å gå.. nå må vi ta mer hensyn enn vanlig, samtidig som hverdagen skal være så “vanlig” som mulig. 

For tre uker siden fikk Jesper 5år diagnose epilepsi . Det er tre uker med masse spørsmål, og usikkerhet. Vi tar en dag av gangen.. og det går litt opp og ned, men vi prøver å ha en mest mulig normal hverdag uten for mye fokus på dette. 

Vi har begynt på medisiner, det begynte vi med to dager etter han fikk diagnosen. Vi her hjemme ser en annen gutt, en liten gutt som har det bedre tross noen anfall i uken. 

Hele denne prosessen startet en dag i begynnelsen av mars.. vi satt ved kjøkkenbordet og plutselig ser jeg øynene til Jesper ruller litt bakover i hodet.. Jeg tenker at det var spesielt, men ikke noe mer enn det akkurat da. Tiden gikk og jeg oppdaget stadig små ting som jeg synes var rart. Han  ble litt borte for meg, han lagde en del grimaser, det var vanskelig å være ute blant masse folk, han klagde på høye lyder og holdt seg for ørene..

17. mai toget var ikke en god opplevelse for Jesper..  Alle barn liker vel 17.mai tenkte jeg! Han hadde vel en dårlig dag.. 

Jeg husker jeg ringte helsestasjon og det var mye tanker rundt dette også.. Er det virkelig at dette er riktig? Har jeg sett alle disse tingene? er jeg ei skikkelig hønemor? bruker jeg opp andres tid som kanskje trenger den mer enn oss? er det kanskje normalt? Nei det er ikke normalt og magefølelsen min hadde sagt lenge at noe var galt.. Jeg hadde jo luftet det litt rundt og de rundt oss hadde ikke sett dette, kan det være sjalusi på Sofia? .. 

MEN helsestasjon tok meg på alvor med en gang! Fikk time hos legen på helsestasjon en uke etter og deretter time på A-hus, som igjen fant utslag i hjernen.  

Jeg glemmer ikke den dagen jeg var på A-hus med Jesper, Joar var hjemme for vi hadde jo ikke fått noe tilbakemelding på testen og gikk ut i fra at 6 uker senere ville vi fått en beskjed om noe var galt.. Jeg fikk det slengt i ansiktet der og da.. “det er oppdaget utslag i hjernen”.. som det sto i epikrisen ble det litt for mye for mor.. MEN dette fikser vi sa jeg til Jesper som fikk en Lion is fordi han hadde vært så flink med blodprøvene. . 

Vi gikk ut, hånd i hånd, han med en gigantisk is og jeg med en stor pose med medisiner, sprøyter og brosjyrer, og en haug av tanker.. 

Jeg er glad jeg fulgte magefølelsen og tiden i etterkant har vært preget av dårlig samvittighet etter å ha møtt Jesper på måter som han absolutt ikke skulle ha blitt møtt på! Det spiser deg virkelig opp innvendig om du lar den gjøre det, men nå må vi bare legge det bak oss. 

Ja han kan vokse det av seg og det håper vi virkelig, men innerst inne vet jeg at hvis jeg baserer meg på det, og det ikke skjer vil det bare være vondt. Nå er det å legge til rette for og minske alt av faktorer som kan fremkalle anfall. 

Ja, for det vil jeg si at dette er ikke noe man kan ta lett på selv om anfallene ikke er så harde at han ligger på gulvet med spasmer (selv om dette kan skje også med han).. det har vi erfart gjennom gradene på anfall. Han må ha nok søvn, hele tiden passe på at han har nok mat i kroppen, minske stress nivå og forholde oss til han på en helt annen måte. Ting vi kanskje tok litt lett på, eller reagerte med sinne på før må vi nå takle på en helt annen måte.

Det er også 2 andre barn som skal ha sin del av hverdagen, som skal sees og følges opp på hver sine måter, som synes det er skummelt å se broren sin når han sine verste sinneanfall eller ikke får så mye oppmerksomhet for en periode. 

Dette bildet passer bra inn i dette innlegget synes jeg <3

‘Dette er ikke ment som et innlegg der folk skal synes synd på oss, for det er det ikke. Det er et innlegg til akkurat deg der ute som sitter med en magefølelse som ikke blir borte.. følg den og spør om hjelp.

Det er ikke flaut og andre er ikke mer viktig enn deg har jeg funnet ut.. Helsestasjon, leger og sykehus er der fordi vi skal bruke dem når vi har bekymringer. Kanskje sitter det noen der ute med de samme følelsene som meg? de samme erfaringene? ta gjerne kontakt om du sitter på noe kjennskap til epilepsi hos små barn.. 

I morgen er det time hos epilepsi sykepleier som antagelig kan gi oss litt mer informasjon om dette <3 

Nå eller aldri, jeg deler dette innlegget selv om det er litt skummelt! 

Ha en fin kveld der ute

Maya 

De dagene man får det til ..

De dagene man får det til er det koselig å gjøre litt ekstra ut av frokosten og morgenen.

I dag ble det ferske rundstykker og sjokoladekake. Sjokoladekake er jo ikke noe vi har til frokost, men den er til en liten gutt som skal feire med barnehagen i dag, og da er det litt rester igjen til oss ❤

Det er så fint de dagene vi faktisk kan sitte rundt kjøkkenbordet og prate om alt mulig rart.. Latter, småkrangling, diskusjoner, smil, glede og litt sjalusi rundt mammas oppmerksomhet.. Tross alt en veldig fin start på dagen ❤

Dette tror jeg blir en fin dag. Sola skinner og unga er i godt humør.. Huset er delvis ryddig og vasket etter i går kveld.
Man merker at høsten er her, det er et litt skarpt drag i lufta og det er så deilig og friskt.. Dette er min yndlings årstid, den er helt fantastisk!
Det er flotte farger, mye fint vær og koselig når kveldene blir mørkere.. Man kan sitte inne med stearinlys, pledd og fyr i peisen.

Dere får en fantastisk dag også blir det nok et innlegg om ikke lenge 😊

Maya

Hverdag vs helg?

Nå er det endelig helg og etter at jeg begynte å jobbe er "fridagene" i helga gode å ha.. Trodde jeg!
Jeg velger å sette fridager med anførselstegn fordi som regel føles det mer slitsomt enn hverdagene 🙈

Nå ligger jeg på gulvet med lille snuppelure ..Hun har nettopp funnet ut at hun kan bruke stemmen sin, høyt og monotont.. 😂 Gutta er ute å leker med Nerf.. Akkurat vært inne for å spise hjemmelaget pizza også løp de ut igjen..
Joar dro 11 og er ikke hjemme før i kveld..

Her hjemme skal alle tilfredsstilles, og jeg prøver å være blid og imøtekommende selv om det kjennes ut som om jeg er 90år på innsiden 😂

I dag har eldstemann fått hjemmelaget pizza, potetgull og dipp er kjøpt inn til i kveld ❤
Vi gleder oss til skal vi danse – premiere..

Mellomste har fått bake muffins og det var stor stas.. Så i skrivende stund sitter han å spiser muffins og ser på nettbrett..
Lillemor har fått lov til å gjøre det morsomste hun vet, BADE! 

Ingen har lagt seg enda, men jeg satt meg litt ned i sofaen for første gang på mange timer.. Fotball på TV, digger at premier leage er igang ⚽
( Ligger altså ikke på gulvet lengre, mange timer siden forresten 😂)

Nå er det start av legging på de to minste så rekker ikke skrive mer nå.. Ha en fortreffelig lørdagskveld ❤

Maya