Det er dette som er livet..

“Mamma kan jeg se på tv?” Jeg snur meg rundt for å se på klokka, den viser 01.44. Det er midt på natta gutten min, sier jeg. Legg deg og sov her.. Han legger seg og jeg våkner litt senere av en stemme som står å ler inn i babycallen. Tuller du? tenker jeg. Nei, det var ikke tull. Det var Sofia som bestemte seg for at nå var det morgenen. Jeg ser på klokka igjen, 02.45.. Jeg legger hånden på hodet til Joar og sier at det er dette som er livet.. Han mumler ett eller annet og kryper seg opp trappa for å hente sangfuglen oppe i 2. etasje.

Hun sluker ei flaske med melk . Etterpå gjør hun alt for å ikke sove, klorer, lugger, putter en finger i nesa på meg, river ned det store bildet over senga osv..

“Mamma er det morgenen nå?” Nei Jesper, det er midt på natta.

Det hele ender med at jeg og unga står opp 03.25. Herlig! Sofia blir trøtt etterhvert og legger seg 0615. Da får hun en time på øye før hun skal leveres hos farmor. Jesper sitter i sofaen og ser på tv, jeg bestemmer meg for at han har det bedre hos farmor enn i barnehagen med tanke på den lille søvnen han har fått i løpet av natta.

Jonathan vekker jeg halv åtte og han er bleik og groggy så han får være hjemme alene i dag.

Det skal sies at  jeg har hatt bedre netter enn dette, men det er faktisk dette som er livet. Sånn er det å ha små barn og noen ganger er det våkenetter.

Nå er innkjøringa måket, middagen skal lages snart og et par timer til så er det nest siste kurskveld. Livet suser avgårde!

Ha en fin ettermiddag/kveld <3

Maya

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg