Mamma til tre <3

I dag har jeg lyst til å skrive om det å være mamma til tre barn på 1, 6 og 10 år.

Jeg og Joar har alltid hatt lyst på mange barn, og ha en stor familie var noe vi ønsket oss.

Jeg var 25 år da Jonathan ble født og 4 år senere kom Jesper. Årene gikk og vi slo oss til ro med at vi skulle ha to barn. En morgen før jeg skulle på jobb kom kvalmen. Jeg kjente den fort igjen og visste allerede da at jeg var gravid. Kvelden kom og jeg tok testen. Selv om jeg visste det innerst inne ble jeg skikkelig overrasket av at det sto gravid på pinnen, og i tillegg var jeg nesten 3 måneder på vei.. Jeg kjente at jeg panikken bredte seg. Jeg kunne ikke være gravid nå, det passet ikke med jobb og alt som skjedde på daværende tidspunkt, men ei søt lita jente kom til verden i januar 2019 og vi forelsket oss i lillemor fra første stund!

Er det ikke rart? At tiden står liksom helt stille de første dagene, og alt dreier seg om det lille nurket. Sånn var det med gutta også! Den stoltheten og den kjærligheten, alt man vil er bare å holde de tett inntil seg og beskytte de for resten av livet.. MEN jeg vet også hvordan det føles å være redd, usikker og ha det vondt når egentlig alt skal være helt topp med en nyfødt. Jeg har grått og vært sint på meg selv fordi jeg ikke har følt at jeg mestret det å være mamma. Dette er vondt å snakke om, selv om det ikke bør være det. Jeg vet det er mange mammaer som opplever det samme, og da er det viktig å få hjelp til å takle dette sammen med noen. Det hjalp meg ihvertfall.

Nå sitter vi her med tre barn, alle like nydelige og alle veldig ulike.

Vi har Jonathan som er verdens mest omsorgsfulle, og veldig opptatt av regler. Han er den som er mest stille, og er nok en som tenker mye. Lyse krøller, et nydelig smil og lojal mot alle. En skikkelig fotballgutt, og som er veldig opptatt av pappaen sin.

Jesper er mer utadvent og snakker gjerne med alle. Han har lett for å komme i lek og har en fantasi som man kan drømme om. Jesper er også en tenker, og som har følelsene utenpå kroppen. Han sier det han mener og er nok også veldig opptatt av regler! En vakker liten gutt som har hatt mer utfordringer enn de andre barna. Jesper er nok mer opptatt av mamma enn pappa, men er veldig glad i oss begge <3

Lillemor er liten, men det stopper henne ikke. Hun elsker å følge etter brødrene sine, gjøre rampestreker og danse. Hun er veldig flink til å sitte alene å leke med ting, eller lese bøker som er hennes favoritt syssel. Sinnet er der, men vi ser mest smil, og latteren sitter løst. Hun er veldig omgjengelig og elsker å leke med andre barn.

Tenk å være så heldig å ha dette trekløveret!

Jeg skal ikke lyve å si at alt er rosenrødt hele tiden, for det er det ikke. Det er ofte kaos, og det er viktig med planlegging. Alt blir lettere om det er planlagt, og at vi er i forkant av alt som skal skje. Det er ikke alltid vi greier det og da er vi heldige å få hjelp til barnepass. Akkurat nå spiller alle guttene fotball, Joar er ikke så mye med som før, men greier ikke gi seg helt 🙂 Ofte havner ting på samme dag og det er ganske sjelden vi får til å dra alle på samme ting, som regel må vi dele oss.

Nå får vi to skolebarn og ei i barnehagejente. Det er mye som skal følges med på og passes på! Lekser, samtaler, foreldremøter, avslutninger og sosiale happeninger.

Vi bor i det jeg kaller et dukkehus, men vi trives så godt så her vil vi bo. Med en del smarte løsninger så er det plass til alt og alle. Jeg er nøye på hva vi må ha og hva som ikke er så nødvendig. Vi har ikke så mye oppbevaringsplass så det som ikke trengs blir solgt. Jeg kjøper mye brukt, men det er jo like fint så hvorfor bruker fire ganger så mye penger på ting? Vi har det fint her, trives godt og venner/kamerater er i gå/sykle avstand, hva mer trenger man?

Mat går det en del av, og her er vi flinke til å handle i Sverige et par ganger i måneden. Da har vi alt vi trenger og det er så deilig å slippe å gå i butikken med unger etter jobb! Det er lite hyggelig og blir fort til at man kjøper alt man ikke skal ha 😉 Noen som kjenner seg igjen?

Overgangen fra en til to barn er ikke så stor som fra to til tre. Den var mye større enn det jeg hadde trodd. Det har vel noe med at man ikke strekker til alle, og vi er jo bare to voksne. De to eldste har blitt mye mer selvstendig etter at lillemor kom til verden. De har fått mye mer frihet, for vi kan ikke være med på alt lengre. Vi merker det nok mest på Jonathan, men vi er flinke til å passe på at han får den oppmerksomheten han trenger. Det er godt å være alene med mamma eller pappa, det er det for alle tre <3

Det som også er viktig oppi alt dette, er å få voksentid. Vi er nøye med legging og passer på at vi får et par timer alene om kvelden, bare å få pratet sammen eller se på serie, noen ganger trene. Vi har lært å sette pris på de små tingene som vi får oppleve alene, for det er viktig! Noen ganger er vi ute å spiser middag, kino eller på sosiale ting. Det er ikke så ofte, men du verden som man setter pris på det når det først skjer 😉

Vi er heldige, vi har det bra og det er akkurat sånn vi vil ha det!

Ønsker dere en fin tirsdag.

Maya

Brødre <3 
Lillesøster <3 
De beste gutta i verden! 
Det fineste trekløveret i verden! 
Pappa <3 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg