Overveldet, glad og utrolig stolt!

Jeg sitter på kjøkkenet i mørket,og store deler av huset er snudd opp- ned. Her står møbler midt på gulvet, malekoster og spann står der jeg forlot de og klær henger litt overalt. Det er ofte slik når jeg tenker mye på noe spesielt, eller trenger å få utløp for ting. Denne gangen var det artikkelen i NRK som fikk meg til ville pusse opp gangen og bygge et rom til Jesper, og ommøblere midt på natta!

Jeg sitter her å tenker på de siste dagene, og tenker at FOR en mottagelse av folk rundt om i Norge, og i nærmiljøet. Jeg har fått meldinger på telefonen, facebook og messenger av både kjente og ukjente, som sier at dette er viktig! Ja det er viktig, og når jeg tenker på det så kommer tårene raskt og jeg kjenner en overflod av følelser som vil ut.

I to uker jobbet vi godt med artikkelen, og hadde daglig kontakt. Jeg må virkelig få rose Elisabeth Grøndahl i NRK, for ei dame! Hun hørte på meg, både det som var lett og det som var vanskelig. Hun kom på besøk og vi jobbet med artikkelen sammen, hun fikk meg til å føle meg trygg! Dette var ikke noe hastverk og ikke før alt var riktig kunne den publiseres.

Så ble den publisert og i skrivende øyeblikk har den 158 000 lesere, og antageligvis har flere lest den, fra samme enhet. Den er delt 165 ganger fra NRK sin facebook side, pluss en del fra min side og andre deler fra de som først delte. Den har over 500 kommentarer og ca 1300 likerklikk på NRK sin facebook.

Vi er overveldet. Det er viktig å få fram, for jeg og Joar har hele tiden snakket om hva som er greit og han har godkjent det som er ute. Det er jo slik at det er jeg som skriver bloggen og jeg som opplevde situasjonen i forhold til kjøp av ny sekk, og derav naturlig at det var jeg som fikk navnet mitt i artikkelen, både på godt og vondt. Ja, det har vært noen troll og det var jeg forberedt på.

Noen lurte på hva pappaen mente og det er jo naturlig. Han har vært med hele veien.

Noen mente at jeg burde skrevet om det generelt, men da er mitt spørsmål: Ville det blitt så  følsomt, sårt  og virkelighetsnært som det jeg opplevde i den bokhandelen? Vi har tatt en vurdering på at eieren av sekken vil se viktigheten senere. Han ser det i dag, og han smilte da jeg fortalte han om Beckmann. Tenk en gutt på 6 år som går foran som det tøffeste forbildet for mange små gutter og jenter som elsker farger! Jeg, vi, er SÅ STOLTE!

Noen lurte på om jeg hadde dårlig selvtillit. Da hadde jeg nok latt være å gå til media, og den lilla sekken hadde hengt pent i bokhandelen enda.

Noen mente det ikke var NRK verdig, men tallene og delingene viser vel noe annet? 😉

Noen mente det ikke var nødvendig å ta opp, bare la han gå med den. Ja, det er jo det vi vil eller så hadde vi ikke kjøpt sekken, MEN det er ikke bare å la han gå med den. Han må ha mot til det også, og det var det jeg ville sette fokus på. Det er så mye mer bak enn å bare kjøpe denne sekken og “la han gå med den”.

Overtallet var positivt og den meldingen som gikk rett i hjertet mitt kom som en kommentar på bloggen, fra en mor. En mor som gruet seg og hadde en del tanker om neste år da sønnen skulle begynne på skolen. Hun takket for innlegget og at jeg satte fokus på det. Tårene triller så fort jeg begynner å tenke på den, og jeg er vel det man kan kalle i overkant følelsesladet om dagen 🙂

Vi har satt fokus på det, vi har fått til endringer og nå sier jeg det igjen! Jeg er så overveldet, glad og stolt.

Det skal sies at dette handlet om en sekk, men det handler også om alt annet. Den handler om å fjerne ord og uttrykk som skaper skiller, med ord og uttrykk som gir følelsen av fellesskap.

Hvorfor dette er så viktig?

Jo, for jeg har fortsatt en som ikke vil gå med ulike ting på skolen for han er usikker på hva andre vil si.Jeg og Joar gjør så godt vi kan med å støtte, fortelle han at er en av de fineste vi vet om (sammen med søsknene så klart), at han kan velge hva han vil uansett, vi klemmer, snakker, ler og noen ganger gråter vi litt sammen fordi vi blir litt sinte på at det er slik. Det er ikke så mye mer å få gjort, men jeg vil vise dere at det et litt mer enn bare å si at det er greit at han kan gå med hva han vil.

Vi tar en dag av gangen og dette må han finne ut av selv med oss heiende på sidelinjen.Vi heier på å sette drømmen ut i live og kaste seg ut i det som er vanskelig <3

Tusen takk alle sammen!

Maya

Noen ganger må man satse og håpe at alt går bra, og det gjør det! <3
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg