Boller, latter og høye stemmer <3

Det var en gutt som gledet seg veldig da han sto opp i dag, blid som ei sol! I dag var det tid for vennegruppe og Jesper skulle ha med seg fire fra klassen hjem.

Vi trasket hjem fra skolen og jeg hadde glemt hvor små de var. De gikk hjemover med de store fine sekkene sine og du kunne høre de var spente og glade. Stemmene var høye og det var mange spørsmål om hva som skulle skje når vi kom hjem, og ikke minst om de bollene vi skulle bake 😉

Jeg fikk satt bolledeig mens ungene lekte, og etter litt heving var det endelig klart 😉 De trillet boller til den store gullmedalje, og da bollene var ferdig stekt og kakaoen var klar, gikk vi bort til lekeplassen. Sola var framme og vi rakk å leke litt før vennegruppen var ferdig og alle ble hentet.

Vennegruppe skal ikke handle om å gjøre mest mulig og bruke mest mulig penger. Den skal handle om at de små skal leke sammen, ha det gøy og ikke minst bli bedre kjent. Det handler også om at den som har vennegruppe kan vise fram rommet sitt, lekene sine og huset sitt.

Jeg leste et blogginnlegg om dette med vennegrupper, og bloggeren selv så ikke hensikten eller utbyttet av å ha vennegruppe. Jeg er uenig, for jeg ser at det skaper samhold, glede og trygghet. Jeg kan kun snakke for meg selv og mine opplevelser som mamma, men også som lærer. Vennegrupper er populært og det er gøy! Selv mine 4. klassinger etterspør vennegrupper, selv om det har allerede hatt det i tre år. Så om jeg skulle si noe om akkurat det å ha vennegrupper så må det bli at det har stor verdi for ungene, men det er kanskje vi voksne som synes det er et tiltak?

I dag sendte jeg hjem fire små førsteklassinger som hadde det topp på sin første vennegruppe, og hva er vel finere en et tannløst smil som sier “takk for meg”? <3

Nyt fredagskvelden!

Melancholight Font Generator Preview

Fredag <3

Hver eneste uke og hver eneste fredag kommer den samme følelsen, go’følelsen. Uansett om helga er fullbooket eller om livet er litt kjipt så er fredagsfølelsen uslåelig! Jeg elsker fredager, og det er noe med at man slipper alt maset og alt som skal planlegges som i hverdagen. 

For min del er helga fullbooket. I dag er det vennegruppe og 4 klassekamerater av Jesper skal være med oss hjem. På planen står det masse leking, baking av boller og ta seg en tur ut på lekeplassen. Vi skal ha med nybakte boller og varm kakao i sekken, det blir koselig <3 

Etter det er jeg nok litt sliten så da er planen å legge kroppen på sofaen å få med meg norske talenter. Jeg elsker alle disse tv programmene som kommer i helgene.

I morgen er det “stjernekamp”- finale og halloween på “skal vi danse” så her er det snakk om å ta vanskelige valg 😉 

Lørdag er fylt opp med cup med Jesper. Jeg og Jonathan skal på årasen for å se LSK-VIF, og etter det skal jeg ut med Joar en tur til Oslo.

På søndag står Tusenfryd på agendaen. Jeg og ei venninne har gjort det til tradisjon å gi gutta billetter i bursdagsgave. De har bursdag i mai, og når halloween nærmer seg med zombietreff på tusenfryd står gleden i taket <3

Det kommer til å bli en koselig dag, de kjører karuseller og vi har en venninnedag med skravlings og kos. Litt creepy for oss damene med det zombiegreiene, men vi satser på å komme igjennom det i år også! 

Jeg gleder meg til helg! 

Hva er deres planer for helga? 

Maya 

Skal man oppnå noe så må man prøve!

I det siste har jeg tenkt mye på veien videre, og ting jeg har lyst til å prøve.

Hva er det verste som kan skje hvis man prøver seg på noe som virker skummelt? Jo, det er alltid en overhengende fare for å mislykkes, men om det er det verste som kan skje så lar jeg det stå til.

Mitt neste prosjekt er å prøve meg på en barnebok. Jeg har alltid hatt en egen interesse for barnebøker og hvordan de kan skape interesse for de minste leserne. Jeg skrev om barnebøker på særemne husker jeg, og husker læreren sa at det var et spesielt valg 😉

Vel, jeg er vel kanskje ikke som alle andre, men håper da det er en positiv ting? 

Jeg bestemte meg for å skrive en egen barnebok da jeg så hvordan “Ruby og lynmonsteret” hadde evnen til å snu det å ha epilepsi fra noe skummelt til noe som var mindre skummelt. Jesper var ganske redd i tiden etter at han hadde fått diagnosen, noe som er forståelig. Han skjønte ikke helt hva sykdommen handlet om, men etter at jeg fikk tak i boken og vi leste den flere ganger om dagen i en periode så var det til stor hjelp. Vi har brukt den både i barnehagen og skole for å skape kunnskap rundt det å ha epilepsi.

Tilbake til barneboken, og jeg har allerede et første utkast til hva den skal inneholde. Jeg vet akkurat hvordan illustrasjonene skal være i forhold til innholdet i teksten, og har avtalt med en dyktig kunstner som skal hjelpe meg på veien. I går hadde jeg en utrolig hyggelig samtale med en som allerede har gitt ut bøker, og kjente at jeg ble enda mer gira på å få det til. Jeg vil ikke røpe så mye om boken enda, men den har et budskap og en tematikk som skal hjelpe barn <3

Målet i forhold til boka er:

Den skal ha fengende tegninger og lett tekst slik at de aller minste kan skjønne innholdet, samt som de eldste som kan lese kan få med seg innhold via tekst.

Den skal ha et budskap som handler om å være modig.

Den skal skille seg ut ved at den tar opp et tema som er svært aktuelt i dagens samfunn.

Det skal være et produkt jeg kan være stolt av.

Tror du jeg kommer til å lykkes? 

Kjenner du noen som har skrevet barnebøker eller jobber i et forlag, ta gjerne kontakt for jeg trenger alle råd og tips jeg kan få på veien.

Maya

 

De var aldri borte.. <3

Etter jeg fikk Jonathan ble det vanskeligere å holde kontakt med venner og i det hele tatt være sosial. Jeg valgte ofte egen familie framfor venner. Det gikk mange år uten de i livet mitt, og i fjor tok vi opp kontakten… På veien har det også oppstått nye vennskap!

I den siste tiden har ting vært vanskelig, valg må tas og jeg må være ærlig om at det er vanskelig å være sterk nok. De som står meg nærmest vet at ting er tøft, og det er så godt når man får de små påminnelsene om at noen tenker på deg, tilbyr seg å hjelpe eller bare komme på besøk for noen gode ord eller en klem. Jeg er så takknemlig for å ha så mange fine mennesker i livet mitt og det dere gjør betyr så mye, selv om jeg ikke er så flink til å si det..

I perioder de siste årene har jeg følt på det med vennskap, en ensomhet.Nå føles det annerledes, men som alt annet må man gi for å få tilbake. Slik er det med vennskap også, og det jeg ser nå er at de var aldri borte, de sto bare litt på vent.

Nå snakker vi mer sammen, kombinerer unger og vennetreff med skravlings,og vi har til og med fått til en fest!

venner og vennskap er viktig, og det er fort gjort å glemme i en hektisk hverdag <3

Maya

 

en utrolig hyggelig melding å få en helt vanlig mandag <3

Mandager er vel ikke favorittdagen og det er alltid litt tungt å starte uka etter helg. Det er alltid mye som skal forberedes og planlegges, ukedagene skal gå opp med tanke på logistikk. Heldigvis har jeg mange gode venner som tilbyr seg å hjelp når jeg ikke får delt meg i tre når jeg er alene med alle ungene 😉

I dag tikket det inn en melding på instagram av ei som jeg nylig har blitt kjent med. Ei herlig dame med ei lita jente på samme alder som Sofia. Hun lurte på om vi ville være med de to på en liten skogstur i kveldingen. Ja selvfølgelig ville vi det, og vi avtalte å møtes klokka seks med jentene. Vi gikk opp på en liten topp, ikke lange turen, men et utrolig fint sted <3

Vi koste oss med rett i koppen, polarbrød, kakao med krem og mariekjeks, kan det bli bedre? Jentene hadde det så fint sammen, de bablet i vei og koste seg med kakao og hvite krembarter 😉 Mørket kom, og det kom fort! På vei ned var det bekmørkt og det var litt skummelt, er litt mørkeredd. Fra vogna til Sofia kunne man høre “bæææ”, “møøø”,”mjauu”.. Hun var ikke redd 😉

Nå er det kvelden og diverse repriser av ting jeg ikke har fått med meg, akkurat nå er det farmen og torpet.

Ønsker dere en fin kveld!

Maya 

Sol, høst og søndag!

I dag startet jeg dagen rundt ni og hadde på forhånd bestemt meg for å dra å jobbe noen timer.Det er mye som skal gjøres, planlegges og forberedes både til skolehverdagen og samtaler. 3 timer tok det, og da jeg var tilbake skulle Joar på kamp, siste kamp i sin fotballkarrière. Det er fint å tenke på at han skal være litt mer hjemme,  selv om det er mye jobb, sivilforsvar og skole som krever sin tid enda. 

 Jeg hadde egentlig tenkt å ta med meg Jesper og Sofia til lillestrøm på pokemonjakt i dag, men Jesper ville heller ha besøk av en klassekamerat så da ble det slik. Sofia sovnet i vogna og Jonathan dro til en av sine klassekamerater. Joar var som sagt på kamp så da fant jeg ut at vi skulle ta middagen ute i dag. Jeg fyrte opp i bålpanna og gjorde i stand grillmat, pinnebrøddeig og alt av tilbehør. 

Gutta var fornøyde med grillede hamburgere i hagen, og Sofia koste seg med pølser. Hun elsker å være ute. Pinnebrød med sukker og kanel var en stor hit! 

Nå er alt ryddet bort, smågutta er oppe, Sofia ser på Vaiana og jeg sitter her med skikkelig fett hår ogsterk bålpanne lukt.. Nice! Altså jeg har innfunnet meg med at noen ganger er det slik, selv om jeg skulle ønske at jeg hadde bittelitt mer egentid enn det jeg har 😉 Nå skal jeg være fornøyd med å få en lang dusj, også tror jeg at jeg skal  gå meg en lang tur i kveld. Ta litt musikk på øra og bare puste litt før enda en hektisk uke, kanskje enda mer hektisk enn vanlig. Joar skal på jobbreise fra tirsdag til torsdag og på de tre dagene er det langdag på jobben, samtale med Jonathan, 4 samtaler med mine egne elever, to fotballtreninger og en håndballtrening.

Wish me luck! 

Maya 

Alle har nok opplevd det..

Jeg tror alle har kjent på den følelsen av å ikke strekke til.. Det kan være som mamma, kone, kjæreste,blogger eller hvilken rolle du har i ditt eget liv akkurat nå.

Jeg opplever det stadig, og som trebarnsmor så er det ofte jeg tenker at dette var ikke bra nok av meg, men hvem bestemmer egentlig at det ikke er bra nok? Samfunnet? naboen? familien? barna? meg selv?

Jeg er min verste kritiker og er vel generelt ikke fornøyd med det jeg får til. Ting kan alltid bli gjort bedre eller annerledes. Jeg lar andre slippe inn under huden på meg og fortelle meg at jeg ikke er bra nok.

Ofte synes jeg det er vanskelig å skrive blogg og være ærlig i det jeg skriver. Det er fordi jeg bor på et lite sted, jobber på et lite sted og mange lesere av bloggen møter jeg daglig. Heldigvis får jeg veldig mange koselige tilbakemeldinger som jeg setter STOR pris på!

Jeg står for alt jeg skriver, men noen ganger synes jeg det er vanskelig å være ærlig. Om jeg ikke kan være ærlig i det jeg skriver føler jeg at jeg kan legge bort bloggen og heller bare fortsette å skli inn i samfunnet som en kameleon, skifte farge og bare være en som ikke stikker seg ut (slik jeg var før jeg tok steget med å blogge) . Jeg var en som var enig med alle, en som lot seg knekke av de tingene som ble sagt bak ryggen min, som de trodde at jeg ikke kom til å få høre, men jeg fikk høre om det. Det er kanskje prisen for å være ærlig?

Jeg ser ofte at de som stikker seg ut på en eller annen måte i sosiale medier ofte får negativ omtale. Er det fordi man sier det man mener? brenner for noe? engasjerer seg? uttaler seg feil? Ikke vet jeg, men det kan fort være det.

Jeg vet at noen ikke liker det jeg gjør eller bloggen min, men det er greit. Det som ikke er greit er at du sier stygge ting bak ryggen min, og har du noe du har lyst til å fortelle meg kan du vel bare si det til meg? Det er kanskje vanskelig? Det kan hende at jeg blir lei meg, sint og reagerer på en måte du ikke ønsker, men for min egen del er det bedre enn å høre hva du mener bak ryggen min.

Tenk på det..

Maya

 

“Alt er skikkelig bra!”

Reklame | Xplora

Jeg har nå skrevet to innlegg om denne fantastiske klokka, men dette innlegget vil bli annerledes. 

De kan du lese her og her !

Nå skal dere få et innblikk i hva eieren selv mener om klokka, en 6 år gammel gutt med epilepsi.

Vi sitter i sofaen, han sitter å trykker på klokka og jeg tenker at dette er en gylden mulighet for å høre hva han mener om klokka, og ikke minst, er han fornøyd?

“Er du fornøyd med klokka?” spør jeg. “Ja” svarer han og ser på meg med et smil. “Hva er det som er bra med den da?” “Mamma! Den er skikkelig bra!” han sier det med den største selvfølgelese og at jeg er egentlig litt dum som spør om det 😉

Jeg skjønner nå at jeg må omformulere meg litt og spør da om hva han liker aller best og hva som er annerledes etter at han fikk klokka. Han svarer at han synes det er veldig fint at han kan ringe oss, og det at han kan trykke på alarmknappen om han ikke føler seg bra. Han kan si ifra til oss hvor han går ved å ringe, slipper å løpe hjem hver gang. Han kan gå sammen med storebror hjem fra skolen, det liker han godt! Her er det jo trygghet som jeg leser ut av disse svarene han kommer med.

Så snakker vi litt om hvordan klokka ser ut, altså designet. Han liker at den er blå, og at den er fin å se på! Han er veldig fornøyd med at skjermen ikke er kjempe liten som en vanlig klokke.

“Er det noe annet du vil si til de som lager klokka da? Er det noe de kan forandre eller noe som du vil takke for?” Først må han tenke litt, han driver litt med klokka så ser han opp på meg og sier “det er jo veldig fint at jeg kan ringe å si god natt om noen av dere ikke er hjemme, eller farmor!” Han nevner også at han liker å ta bilder som han kan vise oss andre etterpå, også var det en ting til sier han plutselig.. “Tenk om klokka hadde hatt regnbuefarger, mamma!”

En annen ting han nevner er at han synes det er utrolig kult å se hvor mange skritt han går igjennom dagen, enten det er skoledag eller en tur ut i skogen. 

Klokka fikk et terningkast 6 av 6-åringen her hjemme, og det får den av oss foreldre også!

Trykk på linken under så kommer du inn på siden til Xplora, og bruk kupongkoden  “mayashjorne” – denne gir 1 mnd fri bruk av abonnementet ved valg av 6/12 mnd forhåndsbetaling

Gå inn å sjekk klokka HER

Maya 

 

Kaos, fantorangen og fredsmegling… 🙄

Jeg sitter i godstolen og er alene med ungene i dag. Vi er akkurat ferdig med middag. Rundt meg kryr det av unger, to driver med wrestling og den siste skal bli profesjonell danser/ tømrer 😂

Latteren av unger slår lett fantorangens skjærende stemme og nå sitter jeg bare å venter på at latteren skal bli til hyl og skrik.. Det er som regel slik det ender.. 🙈 Det går bra hittil og det virker som de har det gøy!

Sofia enser ikke de to brødrene sine som hyler og skriker rundt henne. Hun er opptatt av å pusle og lese bøker mens disse to andre driver med sitt.

Jeg pleier ikke la de holde på sånn, men nå får de bare holde på og jeg får stå stand by som fredsmegler 🤞

“Mamma” sier hun og ser på meg, og ser deretter bort på sofaen der Jesper gråter. Dette er ikke lek lengre, og nok er det nok, en løper opp og en annen går på kjøkkenet for å gjøre lekser.. Plutselig er fatorangen tilbaken og fyller igjen stua med sin vakre stemme.

Plutselig er begge tilbake og det er fin stemning igjen, helt til Jesper finner ut at broren sin har satt seg på spålappen hans 🙈

Ramaskrik og fredsmegling, det må til en tirsdag kveld! Vi snakkes, her er det ikke mer tid til blogging.

Maya

Oslotur, og turist i egen by..

Da er huset ryddig, to av tre unger sover og alt er klart til hverdagen igjen etter en ukes høstferie. Den ble ikke helt som jeg hadde planlagt, men jeg og ungene har gjort det beste ut av det.

Det har jo blitt en ny tatovering, kinoturer, sykkeltur, oslotur, stolpejakt og filmkveld så vi er fornøyde!

I dag gikk turen til oslo med hele gjengen for å bli litt kjent med byen. Det var et herlig vær med sol og den kalde høstlufta var selvfølgelig tilstede, men vi var godt kledd og klare for å være sammen en hel dag, og det er første gang på veldig lenge.

Ungene hadde veldig lyst til å ta buss, så det ble kollektivt både til og fra. Sofia for første gang på buss gikk veldig bra, hun elsker nye opplevelser og ikke minst folk!  Smilet satt løst og det var mye babling fra den lille jente som var kledd i rosa mariusklær fra topp til tå <3 (Klærne finner du her og bruker du koden sofia20 får du 20%rabatt, gjelder til onsdag 9.10)

Vi kom fram til Oslo og det første vi måtte gjøre var å spise litt, og vi tok det enkelt på Narvesen før vi gikk opp mot slottet. Det var morsomt for vi var jo ikke alene utenfor slottet for å si det sånn! Jeg vet ikke hvor mange turister som kom bort for å snakke med Sofia men det var MANGE, og hun utnyttet det selvfølgelig til det ytterste, smilte og sa hei/hadet med den nydeligste stemmen sin! 😉

Mange sier det er vanskelig å få disse vaktene til å snakke, men jeg er ikke helt enig 😉 Sofia ble litt for nær gjerdet opp mot slottet da jeg ikke fulgte helt med og da fikk vi tilsnakk! Det var flaut så tok med meg ungen og løp inn i slottsparken ..haha…

I parken koste vi oss med lek i blader, plukke nøtter, i skulpturparken og se på endene. Skulpturparken var utrolig fin, og har du lyst til å lese mer så kan du trykke her.

Etter en stund satt vi nesa ned mot Aker Brygge og der var det satt opp et klatrestativ som gutta holdt på i en stund, og deretter gikk vi for å kjøpte oss mat. På brygga sto det en del foodtrucks og det ble både fish &chips, sandwich og thai på oss. Alle ville jo ha fra forskjellig bil, så da satt vi der da på trappa foran rådhuset og koste oss i sola, alle med ulike matretter. Det var helt herlig!

Akershus festning var en del av planen så vi trasket opp og der fant vi jammen meg både stolper og pokemon. Tror de koste seg og synes det var spennende å oppleve festningen.

Plutselig var klokka halv fem og vi tok turen hjemover, takk for oss Oslo <3

Maya